Side 26
Grønfôrvekstar Fôrmargkål Brassica oleracea var. medullosa L. Fôrmargkål er den av grønfôrvekstane som krev toler mykje frost og kan fôrast i fersk tilstand langt lengst veksetid, 150 døgn, for å gi full avling. utover hausten. Fôrmargkål er attraktiv i viltbeite. Det Fôrmargkål kan berre dyrkast i dei beste områda. går 1,1 til 1,2 kg tørrstoff per FEm av friskt materiale. Arten krev næringsrik jord i god kalktilstand. Han Sort Bruksområde Såmengde (kg/daa) FKnr. Astera Grønfôrvekst med lang veksttid. Tåler frost og kan brukast langt utover hausten. Attraktiv i viltbeite. 0,7-0,8 25 cm radavst. 30159 Grønfôrert Pisum satívum L. Grønfôrert er eittårig. Det vert dyrka både konvensjonelle, halvt bladlause og bladlause erter. Konvensjonelle erter har alle blad intakt. Dei halvt bladlause typene har omdanna småblada til slyngtrådar, medan stengelblada er uforandra. Hos dei heilt bladlause typene er òg stengelblada svært redusert. Erter inneheld tanniner, bitterstoff, som kan gi problem med fordøying og redusere smaken på fôret. Erter med kvite blomar har lågt innhald av tanniner, medan sortar med farga blomar har høgt innhald. Erter krev jord i god hevd, med god tilgang på vatn og pH over 6. Det bør ikkje dyrkast erter på same skifte oftare enn kvart 6. år. I blanding kan dyrkingspausen reduserast til 4 år. Erter må ha god spireråme og bør såast i 5-6 cm dybde. Sort Bruksområde Såmengde (kg/daa) FKnr. Javlo God avling med god kvalitet. Delvis bladlaus stengel. Kvitblomstra. 15-20 30540 Fôrvikke Vicia sativa L. Fôrvikke er eittårig og har små krav til jorda. Arten trivst godt på middels til stiv leire. Vikke kan dyrkast på lettare jord dersom vasstilgangen er god. Vikker vert fyrst og fremst nytta til grønfôr i blanding med korn og erter. I reinbestand gir vikke dårleg smak på fôret. Vikkene krev god spireråme. Det bør ikkje dyrkast vikker oftare enn kvart 3. til 4. år på same skifte. Sort Bruksområde Såmengde (kg/daa) FKnr. Jaga/ Barvicos/ Hanka Fyrst og fremst nytta til grønfôr i blanding med korn og erter. 10-14 26
Side 27
SKANN MEG Les hele artikkelen her Ved generell vedlikeholdskalking gir kalking 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking* Kalking - mulighet for best mulig utnyttelse av avlingspotensial Riktig pH-verdier i jorda fremmer gode avlinger til fôr- og matproduksjon. Kalking gir økt arealproduktivitet og bedre utnyttelse av andre innsatsfaktorer som gjødsel, såvarer med flere. Derfor er kalking et bærekraftstiltak. Jordartene i Norge har stort sett opprinnelse fra sure bergarter. Det er derfor et generelt stort kalkbehov. Kalking fører til at pH-verdien i jorda stiger. Riktig pH gir god rotutvikling, i tillegg til at det har stor betydning for vann- og næringsopptak. Kalking er god økonomi Ved generell vedlikeholdskalking gir kalking 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking*. Kalk er en viktig investering landbruket gjør for å utnytte produktiviteten på jordbruks arealer. Tap av næringsstoffer Nitrogengjødsling virker forsurende. Det samme gjør nedbrytning av organisk materiale. Næringsstoff som kalsium og magnesium vaskes også ut og bidrar til pH-senkning. Lette jordarter er mest utsatt for slik utvask ing. Kalsium og magnesium fjernes også med avlinga. Alle disse prosessene gjør at det må kalkes regelmessig. Årlig forsuring tilsvarer et kalkbehov i størrelsesorden 20- 50 kg kalk per daa. Jordprøver og analyser Kalkbehovet kartlegges ved å analysere jord- prøver. Jordanalyser bør ikke være eldre enn 6-8 år. En jordprøve kan representere alt fra 5 - 25 dekar. Er man i tvil er det mye bedre å ta nye jordprøver, slik at man får det mest mulige korrekte grunnlag for å vurdere kalkbehovet. I Felleskjøpets butikker vil du finne prøveesker beregnet på innsending av jordprøver, NLR eller ditt lokale landbruks kontor er også behjelpelige med dette. Hvordan skal man så kalke? Som eksempel kan vi nevne følgende. Når det skal kalkes (se for eksempel på raigras i figuren) må man sikte mot øvre halvdel av intervallet for den kulturen man skal dyrke. Kalktyper Agri Dol og Agri halvbrent er populære produkter grunnet sitt innhold av magnesium. Magnesium er et svært viktig næringsstoff å tilføre, spesielt i grovfôrproduksjon for å forebygge mot graskrampe og melkefeber. Det er viktig å fokusere på magnesiumverdier på jordprøveresultater. På gras anbefales det å ha verdier over 9. Ved kalking på beiter anbefales det å bruke konsekvent Mg-holdig kalk. Optimalt pH-verdi for ulike vekster Middels sur (pH) 5,0 5,5 Svakt sur 6,0 6,5 Nøytral 7,0 Svakt basisk 7,5 8,0 * Kilde: Bergli, Franzefoss Minarals, Landbrukstidende 2013 Fôrvekster man må sikte mot øvre halvdel av intervallet for den kulturen man skal dyrke Rødkløver Raigras Grasarter Kilde: H. Pedersen 2021 (etter Nedrebø & Nome 1976) Grovfôr 2024/2025 27
