Side 4
Kalking - mulighet for best mulig utnyttelse av avlingspotensial Riktig pH-verdier i jorda fremmer gode avlinger til fôr- og matproduksjon. Kalking gir økt arealproduktivitet og bedre utnyttelse av andre innsatsfaktorer som gjødsel, såvarer med flere. Derfor er kalking et bærekraftstiltak. Jordartene i Norge har stort sett opprinnelse fra sure bergarter. Det er derfor et generelt stort kalkbehov. Kalking fører til at pH- verdien i jorda stiger. Riktig pH gir god rot- utvikling. Det har stor betydning for vann- og næringsopptak. Kalking er god økonomi. Ved generell vedlike- holdskalking gir kalking 4 ganger avkastning ved korndyrking og 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking*. Kalk er en viktig investering landbruket gjør for å utnytte produktiviteten på jordbruksarealer. Tap av næringsstoffer Nitrogengjødsling virker forsurende. Det samme gjør nedbrytning av organisk materiale. Næringsstoff som kalsium og magnesium vaskes også ut og bidrar til pH-senkning. Lette jordarter er mest utsatt for slik utvasking. Kalsium og magnesium fjernes også med avlinga. Alle disse prosessene gjør at det må kalkes regelmessig. Årlig forsuring tilsvarer et kalk behov i størrelsesorden 20-50 kg kalk per daa. Kalkverdi er betegnelsen på hvor lett kalken løses opp i jorda, eller sagt på en annen måte, hvor mye kalk løser seg opp i løpet av et bestemt tidsrom. Det er vanlig å benytte begrepet kalkverdi over 1 år og 5 år. Gjennom dette begrepet får man et utrykk for hvor rask kalken løser seg opp og hvor god lang tidsvirkning kalken har. Jordprøver og analyser Kalkbehovet kartlegges ved å analysere jordprøver. I tabellen på side 6 er det angitt de kalkmengder som trengs for å heve pH- verdien med 0,1 enhet ut fra ulike jordarter. Leirinnhold og moldinnhold har størst betydning. NLR er behjelpelig med å ta og sende inn jordprøver til laboratorium. Jordanalyser bør ikke være eldre enn 6-8 år. En jordprøve kan representere alt fra 5 - 25 dekar. Er man i tvil er det mye bedre å ta nye jordprøver, slik at man får det mest mulige korrekte grunnlag for å vurdere kalkbehovet. I Felleskjøpets butikker vil du finne prøve esker beregnet på innsending av jordprøver. Hvordan skal man så kalke? Som eksempel kan vi nevne følgende. Når det skal kalkes (se for eksempel på bygg i figuren på side 6) må man sikte mot øvre halvdel av intervallet for den kulturen man skal dyrke. pH vil umiddelbart starte å synke etter spredning og nedmoldning, gjennom prosesser i jorda og ved tilførsel av nitrogenholdig mineralgjødsel. Sikter man for eksempel på 6,0 når en skal dyrke bygg, vil pH være for lav året etter kalking. Her må man heller sikte mot 6,4 slik at pH kan gå nedover i noen år før en kommer nedenfor det optimale pH-intervallet. Kalkmengder Ta utgangspunkt i jordprøvene. 100 kg kalk per daa vil heve pH med ca. 0,1 pH-enhet på leirjord og jord med bra moldinnhold. Lette jordarter med lavt moldinnhold vil ha en sterkere pH-økning, men også en raskere pH nedgang (svakere bufret jord). Grunnkalking for å øke pH bør man på eng uten jordarbeiding ikke ha på mye over 300 kg/daa og kalke flere ganger kommende år frem til pH er på ønsket nivå. Blandes kalken inn i jorda kan ha på inntil 1000 kg/daa på en gang. Vedlikeholdskalking er anbefalte mengder 300-500 kg/daa. Er det behov for en mindre mengde kalk selger Felleskjøpet kalk i storsekk. Forskjellige typer av kalk, hvilke egenskaper har de forskjellige Hvilke kalktyper som tilbys varierer fordi kalken normalt leveres fra det nærmeste kalkverket. I alle områder tilbys det kalk 4
Side 5
både med og uten magnesium (Mg). For å heve pH er begge aktuelle, men er det behov for Mg bør en Mg-holdig kalk (dolomittkalk) velges da dette er den rimeligste måten å tilføre Mg på. De aller fleste kalktyper er tillatt brukt i økologisk produksjon. Når du ønsker å kjøpe kalk, henvender du deg til en av Felleskjøpet Agri sine butikker og tar forbindelse med vår tonnevareselger. Kalktyper Agri Dol og Agri halvbrent, som det kun er små mengder igjen av enkelte steder, er populære produkter grunnet sitt innhold av magnesium. Magnesium er et svært viktig næringsstoff å tilføre, spesielt i grovfôrproduksjon for å forebygge mot graskrampe og melkefeber. Det er viktig å fokusere på magnesiumverdier på jordprøveresultater. På gras anbefales det å ha verdier over 6. Ved kalking på beiter anbefales det å bruke konsekvent Mg- holdig kalk. Kalktyper uten Mg er kalksteinsmel (finmalt kalk) eller granulert kalksteinsmel. I tillegg kan man benytte grovkalk (knust kalk). Vedlikeholdskalking skal sikre at vi kan holde på oppnådd kalktilstand og motvirke forsuringsprosesser som skyldes ammonium- holdig mineralgjødsel, sur nedbør, naturlig forsurende omdanning i jord og utvasking av basekation i et klima med nedbørs overskudd, og bortføring med avling. Det trengs 20-50 kg kalk/daa/år. Minste mengde gjelder for korndyrkingsområde med små nedbørsmengder og moderat N-gjødsling, største for kystområde med 3 grasavlinger og sterk gjødsling. kalking gir 4 ganger avkastning ved korndyrking og 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking* * Kilde: Bergli, Franzefoss Minarals, Landbrukstidende 2013 Næringsstoffenes tilgjengelighet ved ulik pH i jorda Plantetilgjengelig næringsstoff i jord har en klar sammenheng med jordas pH-tilstand. Ved både for lav og for høy pH-verdier hemmes plantene i få tak i de næringsstoffene de trenger for å vokse. Figuren viser ved hvilke pH-nivåer i jorda hvor de aktuelle næringsstoffene er lettest tilgjengelig for planten (større høyde på stripene i figuren betyr bedre tilgjengelighet). De fleste næringsstoffene har en god tilgjengelighet for plantene i intervallet 6,0 – 7,0. Middels sur Svakt sur Nøytral (pH) 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 Nitrogen Kalium Svovel Fosfor Magnesium Kalsium Jern Mangan Kobber Sink Bor Molybden Gjødsel 2024 5
