– KRONIKK – jeg hadde slag, men han kan lett bli et offer for det. Det kan høres banalt ut å telle til ti, men det virker fordi jeg har trent regelmessig på det, også når det har vært rolige kvelder uten trassanfall. Da sitter teknikken mer som en refleks. KONKRET OG ÆRLIG Som familie må man klare å tenke helhetlig og være konsekvent overfor barna. Derfor mener jeg at jeg som pappa må vise at jeg klarer å innrømme når jeg har overreagert. Da blir det også mer troverdig når jeg forteller hvorfor jeg noen ganger kan bli frustrert og sint. Å snakke med små barn om hjerneslag handler om å bruke et konkret språk som barna forstår. Små barn oppfatter sin verden helt konkret. Jeg har brukt mye tid på å snakke med sønnen min om at «da pappa hadde vondt i hodet ble han hentet i sjukebil, og derfor kan han noen ganger bli sint og dum». Vondt i hodet var hjerneslag. Hentet i sjukebil, det så sønnen min da ambulansen kom hjem til oss. Ord som sint, dum og frustrert, forstår små barn. Og stiller barnet spørsmål, skal du være ærlig. Det betyr ikke at du nødvendigvis forteller hele sann- heten med alle alvorlige detaljer, det kan gjøre barnet redd, men fortell nok til at barnet forstår hvorfor mamma eller pappa opp- fører seg annerledes enn forventet. Jeg har også god erfaring med å bruke inntoningsteknikker (som kona mi og jeg lærte på et foreldreveiledningskurs som het «Tuning into kids») i pressede situasjoner når det kommer sterke følelsesutbrudd. Det vil si at jeg forsøker å lese følelsene og re- aksjonsmønstrene hans og svare bekreftende og anerkjennende på UFARLIGGJØRING: Barna forstår trolig mer enn vi noen ganger vil innse, og de snak ker med et konkret språk. Vi må møte barna gjennom åpenhet og dialog på en måte som de har språk for, oppfordrer Martin Aasen Wright. Bildet er fra innspillingen av webinaret «Det usynlige etter hjerneslaget» (LHL Hjerneslag, 2021). FOTO: Privat det. Samtidig som jeg er tydelig på grensene, uten at han tror at jeg ikke forstår ham. Blir sønnen min for ukontrollert sint, kan jeg holde rundt ham og gi ham en klem. Det roer oss begge to ned. FREMTIDIG REHABILITERING Jeg tror mer på den korte og gode samtalen i hverdagen enn det ene store familierådet én gang i halvåret. Som småbarns- pappa har jeg lært meg at små barn har mange tanker og ideer i hodet, gjerne samtidig, og at oppmerksomhetsspennet deres er på noen sekunder, kanskje opp mot ett minutt på en god dag. Jeg tror på ufarliggjøring i små doser. Jeg skal hverken gjøre det mer eller mindre farlig at jeg fikk slag. Hjerneslag er en alvorlig syk- dom, men jeg vil heller ikke være «pappaen med hjerneslag». Jeg vil være pappa. Å bidra til mer åpenhet om problematikken er en viktig sak som ikke skal dominere familielivet, uten at alvoret heller blir underkommunisert. Jeg tror ergoterapeuter kan være viktige nøkkelpersoner for å hjelpe småbarnsfamiliene på veien til å snakke med barna om den nye situasjonen. Jeg mener vi snakker for lite om småbarnsfami- lier, og særlig barna når det kom- mer til hjerneslag, og at fremtidig rehabilitering i større grad enn i dag må innlemme de pårørende, barn som voksne. Min kone og jeg lærte i stor grad dette på egen- hånd. Martin Aasen Wright har delt sine erfaringer som slagrammet små barnspappa på bloggen Slagpap pa og gjennom intervjuer i pres sen og foredrag. Ved spørsmål, ta gjerne kontakt: martin.aasen. wright@gmail.com Ergoterapeuten 6–2022 17
Download PDF file
Archive