Page number 18
FAGLIG Gruppebasert kognitiv stimuleringsterapi (KST) til personer med demens – en aktivitetsbasert tilnærming FOKUSGRUPPEINTERVJU MED GRUPPELEDERE Av Rita Weum & Torhild Holthe Rita Weum er ergote- rapeut, masterstudent og fagkonsulent ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll. Torhild Holthe er ergoterapeut, PhD, og arbeider ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Foto: Eva Kylland. Sammendrag Bakgrunn : Kognitiv stimuleringsterapi (KST) er en evidensbasert me- tode som har vist seg å ha en rekke positive utfall som bedret språk og livskvalitet, og den anbefales i Nasjonal faglig retningslinje om demens. Mål : Å få kunnskap om hvordan gruppeledere opplevde å drive KST-grupper for personer med demens. Metode : Gruppeintervju med fire ansatte i en kommune; en ergotera- peut og tre sykepleiere. Resultat : Gruppelederne mente at KST var et verdifullt tilbud til perso- ner med demens som ikke mottok andre tjenester. KST var en møte- plass med trygge rammer for samvær og aksept for å være den man er. KST-programmet var lett å tilpasse til deltakerne og muliggjorde engasjement og glede. I tillegg opplevde de KST som inspirerende og nyttig for egen faglig utvikling. Konklusjon : Gruppelederne opplevde at KST ble en arena for sosial tilhørighet og trygghet hos gruppedeltakerne. KST kunne med fordel inkluderes som et behandlingstilbud i kommunens lavterskeltilbud for personer med demens. Gruppeledere i KST opplevde KST som et nyt- tig verktøy i arbeidshverdagen, som bidro til faglig vekst og arbeidsglede. Nøkkelord : Aktivitet, ikke-medikamentell behandling, mestring, livs- kvalitet og Alzheimers sykdom Det er ingen uenigheter mellom forfatterne om rettigheter til denne artikkelen. De fire informantene er gjort kjent med og har godkjent innholdet. Takk til KST-gruppelederne som stilte som informanter i denne studien. 18 Ergoterapeuten 4–2024
Page number 19
– FAGLIG – Introduksjon De demografiske endringene i Norge, med flere eldre, medfører økt press på helsetjenestene. Ande- len personer med demens vil stige, og i 2025 er det forventet at mer enn 116.000 personer i Norge har en demenssykdom (Gjøra et al., 2020; Helsedirekto- ratet, 2022). Hittil er det ingen kur som kan rever- sere demens, men forskning har vist at ulike ikke- medik amentelle intervensjoner kan gjøre det lettere å leve med sykdommen. En psykososial intervensjon som har evidens for å bedre kognisjon og livskvalitet er gruppebasert kognitiv stimuleringsterapi – KST (Spector et al., 2003). Metoden ble introdusert i Norge i 2019, og hensikten med denne artikkelen er å informere kolleger om KST, som er en aktivi- tetsbasert intervensjon som kan stimulere språk og fremme tro på egne ressurser (Spector et al., 2010; Woods et al., 2023). KST er således et godt verktøy for ergoterapeuter som arbeider med personer med demens. Kognitiv stimuleringsterapi (KST) ble utviklet i Storbritannia, som et gruppebasert behandlings- tilbud for personer med mild og moderat demens, fordi man anså at inaktivitet kunne fremskynde kog- nitiv tilbakegang, både ved normal aldring og ved demens (Breuil et al., 1994; Small, 2002). KST kan også benyttes en-til-en, men må ikke forveksles med kognitiv trening eller kognitiv rehabilitering, som er intervensjoner basert på pasientens individuelle mål- settinger (Clare et al, 2019; Gobet & Sala, 2023). Nøkkelprinsippene i KST (Boks 1) baserer seg på de fire elementene i personsentrert omsorg: 1 verdsette mennesker 2 behandle personer som enkeltindivider 3 forstå verden fra perspektivet til personen med demens 4 etablere et støttende sosialt miljø (Kitwood & Brooker, 2019) KST-programmet er utformet basert på erfaringer fra ulike psykososiale intervensjoner som realitets- orientering, validering og reminisens (minnearbeid). Det er oversatt to manualer for gruppeledere i KST som presenterer henholdsvis 14 og 24 aktivi- tetsforslag med en innledning, dagens hovedaktivi- tet og en avslutning (Aguirre et al., 2022; A. Spector et al., 2018). Manual 1, som på norsk har fått tittelen Hukommelsesstimulerende terapi , har 14 aktiviteter som anbefales gjennomført 45 minutter to ganger per uke i syv uker (A. Spector et al., 2018). Manual 2, vedlikeholdsprogrammet, inneholder 24 aktivi- 1 Mental stimulering 2 Nye ideer, tanker og assosiasjoner 3 Orientere på en indirekte og hensynsfull måte 4 Meninger framfor fakta 5 Reminisens – en hjelp til «her og nå» 6 Fysisk bevegelse 7 Bruke triggere som hjelp til å huske 8 Kontinuitet og sammenheng mellom sesjonene 9 Indirekte læring 10 Stimulere språk 11 Stimulere utførelse av praktiske oppgaver og aktiviteter 12 Personsentrert 13 Respekt 14 Involvering og inkludering 15 Valg 16 Moro 17 Maksimere potensialet 18 Bygge og styrke relasjoner Boks 1: Nøkkelprinsipper i KST. teter og følger samme struktur som manual 1 med oppstart, hovedaktivitet og avslutning, og anbefales gjennomført en gang per uke 1 (Aguirre et al., 2019). Aktivitetene varierer fra gang til gang og stimulerer språklige og praktiske ferdigheter, fremmer glede og trivsel, og oppmuntrer til nye tanker og assosia- sjoner. Eksempler på aktiviteter er tallspill, kreative oppgaver, lytte til og gjenkjenne lyder og å diskutere aktuelle hendelser. Det er som regel fem til åtte faste gruppedeltakere og to gruppeledere i hver gruppe (Woods et al., 2023). Flere studier viser til en rekke positive utfall som forbedring av kommunikasjon, mer våkenhet, sosial tilhørighet, glede og samhold, og de konkluderer med at flere personer med demens bør få tilgang til KST (Woods et al., 2023). Forskning på KST vedlikeholdsprogram viser at dette er en kostnadseffektiv behandlingsmetode (Knapp et al., 2022) og at forbedret selvrapportert livskvalitet opprettholdes i omtrent seks måneder (Woods et al., 2023). Det er behov for større stu- dier for å avdekke andre mulige langtidseffekter. Samtidig er det behov for kvalitativ forskning som utforsker og utvikler andre utfallsmål som kan fange opp hva personer med demens selv opplever som fordeler eller ulemper ved behandlingen (Gibbor et al., 2021; Orrell et al., 2014; Orrell et al., 2005). Alle helseprofesjoner som arbeider med personer Ergoterapeuten 4–2024 19
