Side 8
Store prosjekter Asplan Viak har jobbet med flere store prosjekter, som for eksempel E 18 fra Vinterbro til grensa mot Østfold. Dette er totalprosjekter som omfatter alle viktige elementer i disse veiløsningene. — Vi har også laget et grundig og detaljert forslag til hovednett for gangveier i fem byer i Buskerud. Det er Drammen, Kongsberg, Lier, samt Øvre og Nedre Eiker som omfatter Hokksund og Mjøndalen. Disse gangveiene bør få høy prioritet når det gjelder drift og vedlikehold, slik vi ser det. Samtidig bør myndighetene jobbe for å fremme gåing som transportform i dagliglivet. Norge har en sterk kultur for gåing i naturen på fritiden, og her kan vi lære mye. Vi har også sett at kampanjer for å få barn til å gå til skolen gir gode resultater, forteller Kristin. Alle byene i Buskerud står foran store endringer. Mjøndalen og Hokksund skal fortettes og utvikles og få en tydeligere bystruktur. I Kongsberg og Drammen blir det fokus på transformasjon og fortetting innenfor byenes rammer. På Lierstranda øst for Drammen skal det etableres en ny stor bydel. Å tilrettelegge for gåing er en viktig premiss for utviklingen på alle disse stedene. med begrensninger i bilbruken, vil på sikt gi resultater også i Norge, sier Kristin. — Det har vært en økende erkjennelse av at myke trafikanter gir store gevinster for samfunnet, både for miljø, klima, helse og økonomi. All transport på sykkel og til fots er «gratis» mosjon for den enkelte, og den positive helseeffekten er godt dokumentert. Det samme er miljøeffekten for samfunnet. Svært mange bilreiser er under 5 kilometer lange, og her det er et stort potensial for at mange av disse kan erstattes med gange og sykkel. Alt dette gir politikerne og planleggerne gode kort på hånden når de skal prioritere slike løsninger, argumenterer hun. Kan gå raskt Trondheim er et av mange eksempler på at endringene kan skje raskt hvis politikerne satser. For 5 år siden fikk Trondheim stryk av syklistene og var blant «verstingene» av sykkelbyene i Norge. I fjor var Trondheim best blant de største byene og på åttende plass totalt i rankingen over landets beste sykkelbyer, ifølge Syklistenes Landsforening som har spurt 2 500 medlemmer. — Dette er veldig gledelig for meg som har vokst opp i Trondheim. Byens politikere ønsker at Trondheim skal bli Norges beste sykkelby. Syklistene jubler, og tallet på syklister øker kontinuerlig. Bylufta blir bedre. Spørsmålet er om det går fort nok, både i Trondheim og resten av landet. — I Trondheims sykkelstrategi skal sykkelandelen dobles til 15 prosent innen 2025. Det vil gi mer enn dobbelt så mange sykkelturer som nå, fra 40 000 til 100 000 hver dag. Samtidig skal byen få et helhetlig hovednett for sykkel med god kvalitet, og standarden på drift og vedlikehold av nettet skal styrkes vesentlig. Alt dette er bra. Men det er fullt mulig å øke sykkelandelen raskere, hvis man samtidig begrenser bilbruken ytterligere gjennom økte bomavgifter og andre tiltak, presiserer hun. Klima og helse En raskere utbygging av gang- og sykkelveier gir mange fordeler, både for klima og helse. Transportsektoren står for mer enn 30 prosent av klimagassutslippene i Norge, og her må det tas nye grep for å realisere Norges klimamål. Derfor legger myndighetene opp til nullvekst i bilbruken i Nasjonal Transportplan. — Dette blir en krevende snuoperasjon. Bilbruk og veiutbygging har hatt førsteprioritet i flere tiår. Dagens transport- og veistruktur er et resultat av tidligere tiders spredte arealbruk. Men vi ser av stadig flere eksempler fra andre land at utviklingen kan snus, og vi er også kommet i gang i Norge. Kombinasjonen av konsentrert arealbruk, sykkelveier, gangveier og et godt kollektivtilbud, kombinert 008 — 009
Side 9
Flere sykkelreiser Målet i Nasjonal sykkelstrategi er at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 prosent av alle reiser i 2023. Det største potensialet for vekst ligger i byene, der sykkelandelen bør være på 10-20 prosent, avhengig av lokale forhold. Hvis hver sjuende bilførerreise kortere enn 5 kilometer overføres til sykkelreiser innen 2023, vil målet om 8 prosent sykkelandel nås. På landsbasis betyr det om lag 570 000 sparte bilførerreiser daglig. Det tilsvarer 1,2 millioner kilometer pr. dag og reduserte utslipp av klimagasser og forurensende stoffer, viser beregninger fra Transportøkonomisk Institutt. — Erfaringene viser at det er mye å hente på økt samarbeid mellom byene som satser på sykkelveier og gangveier, slik vi har sett mellom de 32 definerte sykkelbyene i Norge. Det er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, fylkeskommunene og Statens vegvesen. Det er positivt at dette samarbeidet skal styrkes fremover, sier Kristin Strand Amundsen til slutt. Sykling er en fin start på dagen Kristin Strand Amundsen sykler til jobben hver dag hele året hvis ikke været er helt «håpløst». En sykkeltur fra Vøyenenga til Asplan Viaks lokaler på Kjørbo i Sandvika er en fin start på dagen, sier den 47 år gamle sivilingeniøren som er gift og har to døtre på 16 og 19 år. Hun er kort og godt «sykkelfrelst». — Jeg er blant dem som mener at sykkelen er en av våre store oppfinnelser. Vi opplever en «sykkelrevolusjon» over store deler av verden, og Norge er også kommet på banen. I Asplan Viak slår dette positivt ut, fordi vi har tverrfaglig kompetanse på feltet. For oss er tilrettelegging for gående og syklende en selvfølgelig og integrert del av all fremtidsrettet by- og trafikkplanlegging, forteller hun. — La meg bare nevne et eksempel her: I konkurranse med 6 andre tilbydere fikk Asplan Viak oppdraget med å bistå Vegdirektoratet med å revidere Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023. I begrunnelsen fra Vegdirktoratet het det at Asplan Viak har et godt og sammensatt team med bred og relevant kompetanse på sykkel- og arealplanlegging og at teamet har bistått flere byer med å utvikle sykkelstrategier. Eksemplet viser at Asplan Viak har satset riktig, mener hun. Men Kristin nøyer seg ikke med sykling til jobben og sykling på fritida. Familien har seks kajakker og er ofte på fjorden og noen ganger på stille innsjøer langt fra folk. Det gir fin avkobling og nye krefter, fortsetter hun. — Vi er så heldig å ha skaffet oss ei hytte på Krokskogen, nærmere bestemt i nærheten av Løvlia. Hytta vår ligger i sykkelavstand fra der vi bor. Dermed kan vi bruke stedet ofte, både sommer og vinter. Nordmarka og Krokskogen er naturperler, og her er det plass nok til alle, sier hun. Kristin studerte ved NTNU i Trondheim på slutten av 1980-tallet. Der fikk hennes miljø- og samfunnsinteresse et kraftig puff fremover. Det bidro også til hennes studiespesialisering og yrkesvalg. Det har gått slag i slag, og jeg er fornøyd med yrkesvalget jeg gjorde og det flotte tverrfaglige samarbeidet vi har i Asplan Viak, sier Kristin til slutt. FORMER SAMFUNNET — SER MENNESKET
