Høg tilvekst på kvigekalven Melkeprodusenter med fokus på kvigekalven har høgere årsavdrått i besetninga og færre omløp ved første inseminering. For å ha et godt utgangspunkt for kvigeoppdrettet bør kvigekalvene veie 105 kg eller mer ved tre måneders alder. En stor kalv har mulighet for et større fôropptak og vil takle overgangen fra melkefôring bedre enn en liten kalv. Skal kvigekalven utnytte tilvekstpotensialet på 800 gram/dag trenger den minimum 8 liter melk per dag i 8 uker. Før endt melkefôring er det vesentlig at kvigekalven er tilvendt kraftfôr. Smakelig kalvekraftfôr, grovfôr av god kvalitet og rent vann bør tilbys alle kalver fra og med fødsel. Formel Mysli Start og Formel Kalv er spesialtilpasset kalvens smakspreferanser og næringsbehov. Veiing eller brystmål av kalv ved fødsel, avvenning og ved tre måneders alder vil gi svar på om kalveoppdrettet er tilfredsstillende i forhold til din målsetting for vekt og alder ved inseminasjon. Fôring av kviger fra tre måneders alder og fram til inseminering Kviger har størst tilvekstpotensial fra tre til tolv måneders alder. Fôringsintensiteten bør tilpasses for å oppnå 55-60 prosent av voksenvekt (ca. 400 kg) ved planlagt insemineringstidspunkt. Når kviga blir kjønnsmoden avhenger av vekt og hold fremfor alder. Det er derfor nødvendig at fôringsstrategien er tilpassa ønska insemineringsalder. Store kvigekalver kan med fordel fôres med mål om å oppnå en daglig tilvekst på 800 g fram til inseminering. Det er ikke ønskelig med en daglig tilvekst på mer enn 900 gram per dag i perioden fra tre til ti måneders alder da dette kan redusere utviklinga av jurvevet. Redusert utvikling av jurvevet har blitt vist å gi lavere melkeytelse i førstelaktasjon. Ei kjønnsmoden kvige vil i større grad legge på seg i form av fett fremfor muskelvekst. Det er derfor viktig å holdvurdere kviger som nærmer seg insemineringsalder for å kunne redusere fôringsintensiteten tidsnok for å unngå feite kviger ved inseminering. Forsøk har vist at kviger som har mer enn 3,5 holdpoeng ved inseminering har redusert ytelse og redusert sjanse for å ta kalv i førstelaktasjon.
Fôring av drektige kviger Om kviga har oppnådd ønska vekt ved inseminering (ca. 400 kg) vil det for drektige kviger ikke være nødvendig eller ønskelig med tilvekst på mer enn 550 g/dag for å oppnå 90 prosent av voksenvekt ved kalving (ca. 550 kg). Drektige kviger bør derfor skilles fra yngre kviger og fôres på en energifattig og strukturrik diett for å unngå at de blir for feite ved kalving. Kviger som har mer enn 3,5 holdpoeng ved kalving har økt risiko for kalvingsproblemer, redusert fertilitet og lavere grovfôropptak etter kalving. Bruk av halm i fôrrasjonen gjør kvigefôringa enklere da en halmbasert rasjon kan fôres etter appetitt, mens rent surfôr ofte blir for energirikt ved fri tilgang. Drektige kviger som ikke blir tildelt kraftfôr har behov for mineraltilskudd samt proteintilskudd om grovfôret har lavt proteininnhold. Vekt, tilvekst og kraftfôrbehov for rekruteringskviger i melkeproduksjon ved ulike grovfôrkvaliteter Figuren viser anbefalt tilvekst- og vektkurve for kviger før og etter inseminering. Fri tilgang på grovfôr før inseminering gir kraftfôrbehov basert på grovfôrets energikonsentrasjon. I figuren vises kraftfôrbehov ved grovfôr av god, middels og lav energikonsentrasjon, henholdsvis 0,90, 0,85 og 0,80 FEm/kg TS. Etter inseminering anbefales det å bruke grovfôr med lav energikonsentrasjon samt Pluss tilskuddsfôr. Kg kraftfôr per dag Innseminering Kalving Kg levendevekt / gram tilvekst 2,0 2,0 2,0 kg kg kg 1,5 1,5 1,5 kg kg kg 1,0 1,0 kg kg 0,5 0,5 kg kg 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 Alder, mnd 3 0 6 9 12 15 18 21 24 Kraftfôrbehov ved godt grovfôr Kraftfôrbehov ved middels grovfôr Kraftfôrbehov ved bruk av grovfôr med lav energikonsentrasjon Gram tilvekst Kg levendevekt Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no