REPORTASJE NYTT VIRKEMIDDEL FOR LANGTIDSSYKMELDTE OBS-terapeuter – En OBS-terapeut hjelper langtidssykmeldte å komme tilbake i arbeid ved å se på sammenhengen mellom retur-til-arbeid-barrierene og tilpasningsmulighetene, sier Randi Wågø Aas, professor ved OsloMet. Av Else Merete Thyness R andi Wågø Aas har utviklet OBS-program- met basert på 20 års tverrfaglig forskning på tilbud til sykmeldte. Hun forklarer at OBS-terapeutene utreder de syk- meldtes barrierer for retur-til-ar- beid og kommer med tydelige anbefalinger for hvordan de kan komme tilbake til jobb. OBS står for Obstacles og Observational og peker på behovet for å utrede retur-til-arbeid barrierene bedre, samt å fokusere på å observere arbeidsplassen. Det handler om å forstå deltagelsesproblemet – For å iverksette tiltak er det ikke nok å ha utredet helse- problemet. Vi må også utrede deltagelsesbarrierene hos hver enkelt som er sykmeldt. En langtidssykmeldt står ofte i en kompleks eller uavklart situasjon og har behov for å rydde opp i denne. Målet er å hjelpe personen å finne en vei tilbake til jobb, sier Wågø Aas. RETUR-TIL-ARBEID-BARRIERER OBS-programmet bygger på internasjonal retur-til-arbeid- forskning, blant annet har Aas og kolleger undersøkt over 400 artikler som beskriver retur-til-ar- beid-barrierer. I tillegg har de intervjuet 390 langtidssykmeldte og spurt dem om hva som hin- drer dem i å gå tilbake til jobb. – Noen av barrierene vil være helsebarrrierer som smerter og nedstemthet og frykt. Andre bar- rierer kalles deltakelsesbarrierer og omhandler aktivitetsutførelse, involvering, omgivelser og miljø, forklarer Wågø Aas. Gjennom intervjuer med sykmeldte har de indentifisert 4500 barrierer og sortert dem ut fra ICF og MOHO for å sette dem inn i et rammeverk som gjør dem lettere å kommunisere og forstå. – Det handler om sammen- hengen mellom retur-til-ar- beid-barrierene og hvilke tilpas- ningsmuligheter som finnes i den jobben man står i. Det å sykmelde seg er et valg som påvirkes av en rekke ulike faktorer. Vi prøver å få tak i de faktorene som har innfly- telse på valget. Vi har eksempler på langtidssykmeldte der det koker ned til helt gjennomførbare, konkrete tiltak som får personen tilbake i arbeid, sier hun. FRA UTREDNING TIL PROFIL Når det er foretatt en OBS-utred- ning, blir den overført til en OBS-profil, som er skreddersydd for akkurat den personen på akkurat den arbeidsplassen med akkurat de arbeidsoppgavene og akkurat de helseutfordringene. – I OBS-programmet er det viktig å møte den sykmeldte indi- viduelt og gi støtte og forståelse for den situasjonen personen står i. Samtidig skal vi hjelpe vedkom- mende å ta grep sammen med for eksempel nærmeste leder, NAV-veileder og fastlegen. FEASIBILITY-STUDIEN Utprøving av OBS-programmet for arbeidsgivere skjer i Feasibi- lity-studiene. Her undersøker de hvor gjennomførbart programmet er. Målet er at OBS-terapeutene best mulig skal treffe behovene som er i praksisfeltet. Det er fore- løpig rekruttert fire arbeidsgivere med behov for en OBS-utred- ning for langtidssykmeldte i sine virksomheter. Sammen med arbeidsgiverne har de søkt NAV om bistand til utredningen gjen- nom IA-tiltaket Ekspertbistand. Deretter har OBS-terapeuter gjennomført oppdragene ute på arbeidsplassene. – Vi utvider nå forskningspro- sjektet til også å gjelde fastleger. Mange fastleger opplever selv at de mangler innsikt i hva som fører til at pasientene ønsker en sykemelding. De kan ha nytte av en OBS-terapeut som kan gi dem et bedre kunnskapsgrunnlag i krevende saker, sier Wågø Aas. OBS-TERAPEUTENE Foreløpig kan åtte terapeuter kalle seg OBS-terapeuter. En av disse er Ergoterapeutenes 6 Ergoterapeuten 6–2025
Download PDF file
Archive