Page number 16
FAGLIG «Nå har jeg det. Nei, det har jeg ikke. vent, NÅ har jeg det!» KOMMUNEERGOTERAPEUTERS ERFARINGER MED Å IMPLEMENTERE PERCEIVE, RECALL, PLAN OG PERFORM KARTLEGGING I PRAKSIS Av Linda Stigen Linda Stigen er første- amanuensis ved NTNU Gjøvik. E-post: linda.stigen@ ntnu.no. Sammendrag Demografiske endringer skaper fremtidige utfordringer for kom- munehelsetjenesten og utfordrer kommuneergoterapeuters kompetan- se. Målet med studien var å utforske kommuneergoterapeuters erfarin- ger med implementering av PRPP-kartleggingen i praksis. Fokusgruppeintervjuer med ti ergoterapeuter ble gjennomført før og etter deltakelse i et PRPP-kurs, samt 12 månedlige nettverksmøter i implementeringen av PRPP. Data ble tematisk analysert, og fire hoved- tema fremkom; motivert av et ønske om utvikling, mulighet for faglige diskusjoner, implementering av ny kunnskap tar tid og veien videre. Deltakerne verdsatte å ha noen å diskutere implementeringsspørsmål med, men beskrev utfordringer med å finne tid til å utføre PRPP-vur- deringer. De understreket viktigheten av å bruke tid på implemente- ring og å ikke være redd for å feile i læringsprosessen. Bruk av aktivi- tetsbaserte kartleggingsverktøy kan hjelpe ergoterapeuter til å bli mer selvsikre i kommunikasjon med kolleger og ha et viktig aktivitetsfokus i kartleggingsprosessen. Funnene kan danne grunnlag for å utvikle modeller for implementering av faglig kurs i praksis. Nøkkelord : aktivitetsbasert, kartlegging, kognisjon, implementering, PRPP Det er ingen uenigheter om rettigheter til denne artikkelen. 16 Ergoterapeuten 5–2024
Page number 17
– FAGLIG – Innledning Kognisjon og kognitive ferdigheter er essensielt for utførelsen av daglige aktiviteter (1, 2). Forstyrrel- ser i hjernens struktur eller funksjon, medfødt eller ervervet, fører til vanskeligheter i måten folk tenker, føler og/eller handler på. Disse vanskelighetene kan resultere i tap av, eller vanskeligheter med å tileg- ne seg eller opprettholde evner og ferdigheter (3). Gjennom bruk av aktiviteter kan ergoterapeuter bidra til å utvikle menneskers kognitive evner for å forbedre aktivitetsutførelse, mestring, deltakelse og opplevd livskvalitet (4). Kognisjon har blitt definert som en interaksjon av prosesser som involverer alle former for bevissthet og viten, som persepsjon, forståelse, hukommelse, resonnement, dømmekraft, fantasi og problem- løsning (5). Kognisjon er hjernens funksjoner som resulterer i tanker og målrettet handling (6). Kog- nisjon og kognitive ferdigheter er essensielle for effektiv utførelse av daglige aktiviteter og spiller en avgjørende rolle i menneskelig utvikling og evnen til å lære, beholde og bruke ny informasjon som respons på endringer i hverdagslivet (4). Kognitiv svikt er enhver svekkelse i evnen til å vite, forstå og tolke virkeligheten. Eksempelvis i å gjenkjenne og identifisere objekter eller individer, i å huske, i ab- strakt tenkning, i resonnering og dømmekraft eller i å forstå og bruke språk (5). Kartlegging av kognisjon og hvordan kognisjon påvirker aktivitetsutførelse er utgangspunktet for ergoterapeutiske intervensjoner når man arbeider med personer med kognitive vansker (3). Ergotera- peuter utfører kartlegging som fokuserer på kogni- sjon relatert til deltakelse og aktivitetsutførelse (4), og gjennom kartlegging kan ergoterapeuter evalu- ere kognitiv funksjon og få en forståelse av hvordan kognitive evner bidrar til og påvirker aktivitetsutfø- relsen (3, 7). KOMMUNEERGOTERAPEUTERS KARTLEGGING AV PERSONER MED KOGNITIVE VANSKER Fra 1. januar 2020 er ergoterapi etablert som en lovpålagt tjeneste i norske kommuner (8), men det er få beskrivelser av hvilke tjenester ergoterapeuter forventes å utføre (9). En nylig studie understreker at ergoterapi særlig fremheves i utvalgte styrings- dokumenter i forbindelse med tverrfaglig samhand- ling, velferdsteknologi og proaktive borgere. Videre understrekes at det er innenfor tjenestediskursene proaktive tjenester og aktiv omsorg at ergoterapeu- tene ses på som en del av løsningen i fremtidens helsetjenester (10). Flere studier har beskrevet og karakterisert norske kommuneergoterapeuters praksis (11-20). Knyttet til kommuneergoterapeuters arbeid med kartlegging av personer med kognitive vansker viser studier at de mest brukte metodene for kartlegging er uformelle intervjuer, observasjo- ner og standardiserte kartleggingsredskaper (21-23). Samtidig dokumenteres det at ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten opplever utfordringer med å formidle sin kompetanse, og at andres forventnin- ger til deres kompetanse ikke nødvendigvis samsva- rer med deres egen forståelse (19, 22). Studier har også beskrevet hvordan begrenset tid og ressurser påvirker ergoterapeuters valg i praksis (21, 22). Knyttet til kartlegging blir raske og enkle scree- ningsverktøy ofte prioritert over aktivitetsbaserte verktøy, som kan oppfattes som mer tidkrevende (21-23). Med tanke på de fremtidige utfordringene er det fremhevet et behov for å utvikle ergoterapeuters kompetanse knyttet til kartlegging og intervensjoner for personer med kognitive vansker i kommunehel- setjenesten (21-24). PERCEIVE, RECALL, PLAN OG PERFORM (PRPP) FOR KARTLEGGING Perceive, Recall, Plan og Perform (PRPP) systemet for kartlegging og intervensjon er et standardisert system som ble utviklet av og for ergoterapeuter. PRPP-kartleggingen er en totrinns, observasjonsba- sert, standardisert, kriteriebasert metode for identi- fisering av mestring og bruk av kognitive strategier i utførelse av daglige aktiviteter (25). Trinn 1 foku- serer på vurdering av mestring i aktivitetsutførelse og identifiserer hvilke typer feil personen gjør (26). Trinn 2 brukes for å identifisere hvor effektivt per- soner benytter sine kognitive strategier i utførelsen. Strategiene som identifiseres i PRPP fase 2 inklude- rer oppmerksomhet og sensorisk persepsjon (Per- ceive), hukommelse (Recall), responsplanlegging og evaluering (Plan) og utførelsesovervåking (Perform) (26) (se figur 1). Den konseptuelle forståelsen av kognisjon og kognitive strategier som trinn 2 er basert på, er hentet fra teori om informasjonsbear- beiding (26). Se figur 1 neste side. Bruken av PRPP øker i praksis i Norge, men var relativt nytt blant ergoterapeuter som arbeider i kommunehelsetjenesten da prosjektet ble initiert. Målsettingen med prosjektet var derfor å utforske erfaringene hos en gruppe kommuneergoterapeuter med å delta på et PRPP-kurs og 12 nettverksmøter i etterkant for å implementere PRPP i deres praksis. Ergoterapeuten 5–2024 17
