Page number 28
– FAGLIG – Symptom og funksjon Smerter i hendene (1-10, 1 = ingen smerte) Morgonstivheit i hendene (1-10, 1 = ingen stivhet) Knyttedeficit høgre hand Sum i mm 2-5 finger venstre hand Palmar-abduksjon Målt i grader høgre hand venstre hand Oppstart 5.5 (1.7) 4.8 (2.5) 5.5 (18.9) 7.7 (20.6) 45.2 (8.0) 45.8 (7.2) 3 mnd 4.9 (1.8) 4.7 (2.5) 4.2 (16.7) 5.8 (20.0) 47.6 (6.3) 48.5 (7.0) Gjennomsn. endring 0.6 (1.8) 0.11 (2.0) 1.3 (9.2) 1.9 (7.7) 2.4 (5.6) 2.6 (5.1) p-verdi 0.002 0.57 0.15 0.01 <0.001 <0.001 Kraftgrep Målt i pund høgre hand venstre hand 52.5 (26.7) 49.3(26.2) 58.5 (26.3) 54.4 (24.6) 6.0 (10.9) 5.1 (12.4) <0.001 <0.001 Topunkts pinsettgrep høgre hand Målt i pund venstre hand Unngår aktivitetar pga hendene (1-10, 1=ingen endring) Unngår sosiale situasjonar pga hendene (1-10, 1=ingen ending) MAP-Hand – standardiserte aktivitetar (1- 4, 1= uten problem) MAP-Hand – sjølvvalgte aktivitetar (1- 4, 1= uten problem) 9.9 (3.8) 9.7 (3.5) 4.6 (2.5) 1.9 (1.8) 1.8 (0.4) 2.6 (0.4) 11.0 (3.6) 10.7 (3.5) 3.7 (2.3) 1.8 (1.5) 1.7 (0.4) 2.3 (0.6) 1.1 (1.9) 1.1 (1.8) 0.9 (2.3) 0.2 (1.4) 0.2 (0.3) 0.4 (0.5) <0.001 <0.001 <0.001 0.19 <0.001 <0.001 Tabell 2. Endringar i smerter, stivheit og aktivitetsutføring etter tre månadar hjå 107 pasientar som har deltatt på handartrosekurs. Gjennomsnittlege endringar vart analysert med parra t-testar. sykdomsutviklingen på sikt». Ein annan opplyste at det var nyttig «å treffe andre med samme pro- blematikk og dele erfaringer på godt og vondt. Man kan lære mye av andres erfaringer». Diskusjon Hensikta med denne studien var å undersøke kva for nytte pasientar med handartrose har av å delta i gruppebasert opplæring med påfølgande individuell oppfølging av ergoterapeut og individuell trening. Resultata viser at pasien- tane fekk auka bevegelegheit og kraft, reduksjon i smerter, og auka funksjon i daglege aktivitetar. Vi ser særleg auka funksjon i akti- vitetar som krever handkraft og som kombinerer bruk av handkraft med bevegelsar der ein skrur og vrir. Pasientane unngjekk også i mindre grad å bruke hendene i ak- tivitetar etter at dei hadde deltatt. Tidlegare studier har vist at det er samanheng mellom hand- kraft, smerte, aktivitetsutføring og tru på meistring (19, 20). På kursdagen hadde både ergote- rapeuten og legen fokus på å ufarleggjere det å bruke hendene, sjølv om ein kjenner på stivheit og smerter. Gjennom opplæring i gruppe og individuell ergoterapi vart pasientane introdusert for kunnskap, ferdigheiter og haldnin- gar som kan påverke dei til å yte meir og vere meir uthaldande ved trening og i kvardagsaktivitetar. Samla kan dette føre til ein god sirkel der auka kunnskap, betre handfunksjon, mindre smerter og betre meistring av kvardagen gir motivasjon til å oppretthalde trening og bruk av hendene. Om lag halvparten av pasien- tane i studien hadde hatt plager i over fem år. Fleire fortalte at dei hadde fått beskjed frå fastlege om at dei hadde slitasje i ledda, og at einaste måte å handtere smertene på var ved å ta smerte- stillande medikament. Fleire had- de derfor tenkt at de burde skåne hendene for belastning og hadde brukt hendene mindre i til dømes fritidsaktivitetar. Etter gruppe- opplæring, individuell ergoterapi og trening erfarte dei at trening og bruk av ortoser både ga betre handfunksjon og mindre smerter. Ein forklaring på dette funnet kan være at dei, gjennom informasjon og erfaringsdeling, er tryggare på å være i aktivitet for å vedli- kehalde funksjon og livskvalitet. Meir bevegelse og kraft i fingrane bidrar til mindre smerter, noko som igjen gjer det lettare å utføre daglege aktivitetar. I resultata ser vi størst betring i dei eigendefinerte aktivitetane i MAP- hand. Blant desse var det fritidsaktivitetar som til dømes handarbeid, spele instrument og sykle. Under grupeopplæringa sa fleire av pasientane at oppgåver 28 Ergoterapeuten 5–2023
Page number 29
– FAGLIG – relatert til arbeidslivet var blitt prioritert framfor fritidsaktivite- tar siste åra. Ofte var hendene smertefulle etter ein arbeidsdag, og det var lite fristande å ta fram strikketøyet på kvelden. Resultata kan tyde på at gruppeopplæring, individuell ergoterapi og trening har bidratt til mindre smerter og auka tryggheit ved bruk av hendene i fritidsaktivitetar. Pasientane opplyste at noko av det mest nyttige med gruppeopp- læringa var «å dele erfaringar» og «bli bevisst på kva ein sjølv kan gjere for å leve best mogleg med sjukdommen». Dette viser at pasientane var motiverte til å ta i bruk nye løysingar og teknikkar. Samtidig er dei eigendefinerte aktivitetane i MAP-hand noko som i utganspunktet har stor betyding for den enkelte og som dei dermed er ekstra motiverte for å få til. Som del av studien kom pasi- entane tilbake etter tre månader og fekk testa handkraft. Ein kan tenkje seg at pasientane sin mot- ivasjon for trening vart styrka ved at dei skulle tilbake for retest. Med lang reiseveg for pasientane og travle arbeidsdagar for ergotera- peutane er det krevjande å gjen- nomføre test og retest som del av dagleg praksis. Digitale løysingar, som den nye behandlingsappen «Happy Hands», kan difor vere eit supplement der personar med handartrose får tett oppfølging gjennom informasjon, øvingar og tilbakemeldingar på eigen smart- telefon (21). Det er likevel viktig å ta omsyn til at slik teknologi ikkje fungerer like godt for alle. AktivA er eit standardisert informasjons- og treningsopplegg for personer med hofte- og/eller kneartrose, som hovudsakleg blir gjennomført i regi av primær- helsetenesta (22). Eit tilsvarande opplegg for dei med handartrose, kombinert med «Happy Hands» for oppfølging heime, kan vere ei effektiv framtidig løysing for å sikre alle med handartrose eit kunnskapsbasert tilbod. I Nasjonal sjukehusplan 2020- 2023 blir det fastslått at ein skal styrke befolkninga si helsekompe- tanse og pasienten si moglegheit til å vere aktiv deltakar i eiga helse og behandling(23). Vi valde å gjennomføre opplæringa i grup- pe, der pasientane kan dele og samanlikne erfaringar og mest- ringsstrategiar. Dette bidreg til at dei kan kome på sporet av nye løysingar for å meistre kvardagen med dei utfordringane handar- trosen medfører. I ei gruppe lærer pasientane både av å setje ord på og formidle eigne opplevingar og ved å få tilbakemeldingar, tips og korrigeringar frå både fagperso- nar og av dei andre pasientane i gruppa. I tillegg viser tilbakemel- dingane frå pasientane at det blir opplevd som meiningsfullt å være del av eit fellesskap der dei kan dele vanskelege ting og ha verdi for kvarandre. Det gir tryggleik og støtte, bekreftelse og aksept, in- spirasjon og motivasjon. Fleire av pasientane i denne studien oppgir at erfaringsutveksling og det å møte andre var noko av det mest nyttige med kurstilbodet. Studier gjort ved NKLMH (Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innan helse) viser at god pasientopplæring gir pasientane auka håp og tru på framtida, dei opplever færre symp- tom, handterer symptoma betre og kommuniserer meir effektivt med helsepersonell. Samtidig gir det færre og/eller kortare innleg- gingar på sjukehus, færre konsul- tasjonar hjå fastlege og i poliklinikk og færre sjukedagar (24, 25). Vår erfaring er at pasientane fekk betre utbytte av gruppeopp- læring, individuell ergoterapi og trening enn berre ved individuelle konsultasjonar. I tillegg erfarte vi at denne måten å organisere tilbodet på ga meir effektiv ut- nytting av sjukehuset sine ressur- sar, både tidsbruken til dei ulike fagpersonene og reiseutgiftene til pasientreiser. Tidlegare ville pasientar med handartrose først kome til konsultasjon hjå lege på sjukehuset, og ofte måtte dei kome tilbake til ergoterapeut på sjukehuset nokre gongar. Fram- tidige studiar bør undersøke kva som er den mest kostnadseffekti- ve måten å organisere tilbodet til denne pasientgruppa. Denne studien har nokre svakheiter. Ei svakheit er utfor- minga som eit oppfølgingsstudie utan kontrollgruppe. Dette gjer at ein ikkje kan trekke konklusjonar med omsyn til kva som er årsaka til endringane i handfunksjon og aktivitetsutføring. Ei anna svak- heit er at pasientane ikkje regis- trerte etterleving av handtrening og bruk av ortose. Registrering kunne gjort det mogleg å un- dersøke om det var ein saman- heng mellom trening og auka handkraft, og bør leggjast inn i framtidige studiar. Ei styrke med studien er at den er gjennomført som del av dagleg praksis. Tilbo- det og resultata kan difor i stor grad overførast til andre sjukehus for denne pasientgruppa. Oppsummert viser studien at pasientar med handartrose som deltok i eit gruppebasert undervisningstilbod, individuell ergoterapi og trening, oppnådde auka handfunksjon og aktivitets- utføring, og at dei var særs nøgde med tilbodet. Slike tilbod, i kom- binasjon med digitale behand- lingsappar, bør vidareutviklast for å gjere kunnskapsbasert behand- Ergoterapeuten 5–2023 29
