Page number 44
DEBATT Mulig nedlegging av studieplasser i ergoterapi ved NTNU Gjøvik Ergoterapeututdanningen ved NTNU i Gjøvik har ikke tatt opp studenter denne høsten. Et helt kompetansemiljø som har stor betydning for innbyggeres hverdagsliv, står i fare for å forsvinne. Av Linda Stigen og Guri Einbu Linda Stigen er førsteamanuensis ved ergoterapeututdannin- gen, NTNU Gjøvik. Guri Einbu er universi- tetslektor og tillitsvalgt ved ergoterapeut- utdanningen, NTNU Gjøvik. 44 E rgoterapeututdanningen på Gjøvik ble opprettet i 2013 med bakgrunn i en økt etterspørsel etter ergotera- peuters fagkompetanse i Innlan- dets kommuner. Etter fusjonen med NTNU i 2016, har vi hatt studieplasser i ergoterapi både i Gjøvik og Trondheim. Fakultet for Medisin og Helsevitenskap ved NTNU ligger nå an til et bud- sjettunderskudd på 100 millioner kroner i 2024. For oss ved Bachelor i ergote- rapi på Gjøvik har dette rammet svært hardt. Underskuddet har ført til en fullstendig stillingsstopp i fakultetet, og vi har ikke fått til- latelse til å lyse ut en vakant stil- ling som innehar nøkkelfunksjoner knyttet til studieprogramledelse og emneansvar. På grunn av dette besluttet ledelsen nullopptak av studenter høsten 2024. Fram- tidsutsiktene for studieplassene i ergoterapi på Gjøvik er nå svært kritiske. I et forslag til endring av studieporteføljen har ledelsen ved Fakultet for Medisin og Helsevi- tenskap foreslått å legge ned alle de 30 studieplassene. Ansatte ved fakultetet og ergoterapeututdan- ningen har blitt dårlig ivaretatt, og omstillingsprosessen er sterkt kritisert (I) NORGE TRENGER ERGOTERAPEUTER I rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040» anslås det at Norge i 2040 vil mangle 1100 ergotera- peuter. En nedlegging av studi- eplassene ved NTNU i Gjøvik vil føre til at færre ergoterapeuter utdannes, og det vil bli en enda større mangel på yrkesgruppen. Samfunnsutfordringene i kom- munene vil ikke kunne løses uten ergoterapeuters kompetanse, og ergoterapitjenesten er dessuten lovpålagt. Konsekvenser av at utdan- ningskapasiteten synker vil blant annet være: • Betydelig kompetansesvek- kelse på tjenesteområder som forebygging, habilitering, reha- bilitering og hverdagsmestring. • Tverrfaglighet i praksis blir redusert både i sykehusene og i kommunene. En lokal tilknyt- ning bidrar til rekruttering. Personer som har behov for ergoterapi, vil oppleve lengre ventetid. Ergoterapeuten 4–2024
Page number 45
– DEBATT – • Kunnskapsoverføring og gode synergieffekter mellom ut- danning, forskning og praksis- felt vil tape på at utdanningen blir borte. En nedleggelse av studieplas- sene er ikke i tråd med tilde- lingsbrevet til NTNU fra Kunn- skapsdepartementet (20.12.23) om «å prioritere helsefaglige utdanninger, at de skal være tett koblet til praksisfeltet og tilbys i hele landet». INNLANDET TRENGER ERGOTERAPEUTER Å ha utdanninger i Innlandet er viktig for å sikre at så man- ge studenter som mulig forblir i regionen etter endt utdanning. I en reportasje i NRK Innlandet presiseres det at en desentralisert modell for medisin er viktig for rekruttering i regionene (2). Det samme gjelder for utdanningen og rekruttering av ergoterapeuter, men ledelsen er tilsynelatende ikke opptatt av samfunnsansvaret og regionens behov for denne faggruppen. Stadig flere kandida- ter som har blitt uteksaminert fra Gjøvik, starter sin yrkeskarriere i distriktskommuner i Innlandet og bidrar til å innfri viktige sam- funnsoppgaver. NTNU GJØVIK TRENGER ERGO- TERAPEUTUTDANNINGEN NTNU Gjøvik ble tildelt en desen- tralisert medisinutdanning med bakgrunn i det brede tilbudet av helsefagutdanninger som allerede fantes på Gjøvik. Ergoterapeutut- danningen ble trukket frem som en av disse. Dersom ergotera- peututdanningen blir borte, blir den tverrfaglige bredden i hel- seutdanningene og særlig kom- petanse innen rehabilitering ved NTNU i Gjøvik betydelig redusert. Ergoterapeututdanningen på Gjøvik står i fare for å legges ned. Hva gjør vi nå? I framtiden vil dette kunne få konsekvenser for etableringen av andre utdanninger også. HVA GJØR VI NÅ? Norsk ergoterapeutforbund øn- sker å øke antallet ergoterapeuter, men med nedleggingsforslaget fra ledelsen ved Fakultet for Medi- sin og Helsevitenskap i NTNU, går utviklingen i feil retning. På Gjøvik har utdanningen blitt en salde- ringspost i NTNUs budsjettpro- sess. Vi har forsøkt å gjøre alt for å forhindre at det denne høsten skal bli gjort vedtak om nedleg- ging av studieplassene: Ergote- rapeutforbundet har bistått oss, UNIO har gjort flere henvendelser, det har vært reportasjer, de- battinnlegg og intervjuer i media. Vi har henvendt oss til stortings- politikere, fylkespolitikere, lokale ordførere, og vi har informert andre tillitsvalgte, ledelse, rektor og styremedlemmer i Fakultet for Medisin og Helsevitenskap. Vi vet at utdanningssektoren opplever finansieringsutfordringer og vi frykter at flere ergotera- peututdanninger vil oppleve press i forhold til sine studieplasser. Kan vi stå i fare for at flere ut- danninger får problemer med sin finansiering av studieplassene innen ergoterapi? Er det noe vi kan gjøre for å unngå at dette kan skje igjen? Skal folk være aktive og bli boende hjemme, er det et øken- de behov for ergoterapeuters kompetanse. Da må det utdannes flere, ikke færre ergoterapeuter. Referanser 1. Brændvik, SM, Eerola, M, Rosvoldau- net, LG og Lillefjell, M. (2023). NTNU fyller ikke samfunnsoppdraget sitt. Khrono. https://www.khrono.no/ ntnu-fyller-ikke-samfunnsoppdra- get-sitt/823622 2. Bækkelien, Stine. (2024) Stor glede på NTNU i Gjøvik: Får medisinutdan- ning. Nrk.no. https://www.nrk.no/ innlandet/det-blir-medisinutdan- ning-pa-ntnu-i-gjovik-1.16540983 Send debattinnlegg til: emt@ergoterapeutene.org. Merk e-posten med Debatt . Ergoterapeuten 4–2024 45
