Page number 20
– FAGLIG – med demens, helsefagarbeidere, ergoterapeuter, sykepleiere, vernepleiere, aktivitører miljøterapeuter med flere, kan være gruppeledere i KST. Gruppele- dere som gjennomfører gruppelederkurs får innblikk i hvordan demenssykdom påvirker aktivitetsutfø- relsen og kan dermed legge til rette for individuell mestring, både i og utenfor en gruppesituasjon. Nasjonalt senter for aldring og helse har siden 2019 holdt kurs for helsepersonell som ønsker å bli grup- peledere, og KST er nå utbredt i flere kommuner i Norge. I forbindelse med implementeringen av KST EKSEMPEL Et eksempel er aktiviteten «Mat». Etter den faste oppstarten av gruppa presenterer gruppeleder dagens tema, som tilrettelegges etter gruppedel- takernes funksjonsnivå. En oppgave kan være å ramse opp matretter og kategorisere dem etter hva som er supper, kjøttretter, desserter osv. Eller oppgaven kan være å vise bilder av mat- varer eller tom emballasje og vurdere prisen på varene og sette prislapper på dem. For å gjøre oppgaven litt mer krevende, kan deltakerne få et beløp de skal handle varer for. For å gjøre opp- gaven enklere, kan man gi smaksprøver av ulike matvarer som sviskekompott, saltpølse, brunost og mokkabønner, for deretter å be gruppedelta- kerne om å beskrive smaken eller peke på hvilken smaksprøve de liker best. som et behandlingstilbud til personer med mild og moderat demens, ønsket vi å få kunnskap om hvor- dan noen gruppeledere jobbet med KST og hvilke erfaringer de hadde med KST programmet. Forskningsspørsmålet var: Hvilke erfaringer har de fire gruppelederne med å drive KST som et gruppebasert behandlingstilbud til personer med demens? Metode Forfatterne (RW og TH), ansatt på Nasjonalt senter for aldring og helse, har arbeidet med å implemen- tere KST i Norge og var derfor interesserte i å få kunnskap om gruppeledernes erfaringer. Fire an- satte i kommunal helse- og omsorgstjeneste som hadde deltatt på gruppelederkurset og gjennom- ført flere KST-grupper, ble rekruttert til å delta i et fokusgruppeintervju. Samtykkeskjema ble signert av informantene, en ergoterapeut og tre sykepleiere, før intervjuet fant sted. Alle arbeidet fulltid enten i hukommelsesteam eller ved lavterskeltilbud til per- soner med demens i tidlig fase. Fokusgruppeintervjuer er godt egnet til å få frem ulike personers erfaringer og meninger, og på den måten gi ny kunnskap om det som studeres. I slike gruppeintervjuer kan dialogen rundt et gitt tema gi kvalitative data som igjen kan bringe frem dybde- kunnskap om fenomener (Malterud, 2012). Da informantene ønsket å forberede seg til intervjuet, ble den semistrukturerte intervju-guiden sendt til informantene en ukes tid før intervjuet, som foregikk fysisk på arbeidsplassen deres og varte omtrent i en time. Det ble gjort lydopptak av samtalen, som senere ble transkribert av første- forfatter (RW). Informantene er anonymisert og bokstavene A, B, C og D brukes ved gjengivelse av sitater. Dataanalyse Vi gjorde en tematisk, refleksiv analyse i seks trinn (Braun et al, 2019): 1 bli kjent med dataene 2 generere koder 3 konstruere tema 4 revidere tema 5 definere tema 6 skrive ut rapporten I fase 1 leste begge forfatterne transkriptet flere gan- ger for å sikre inngående forståelse av innholdet. I fase 2 noterte vi koder hver for oss ved en ny foku- 20 Ergoterapeuten 4–2024
Page number 21
– FAGLIG – 1 Hvilke erfaringer har dere med å drive KST-grupper? 2 Har KST bidratt til bedring av arbeidsmiljøet /relasjonelle konsekvenser for dere som er kolleger? Hvilke? 3 Har KST medført at ansatte tenker annerledes om personer med demens? 4 Hva tenker dere om den nye manualen Å gjøre en forskjell 2 – generelt sett? 5 Innledningen på manual 2 – flere nøkkelprinsipper – synspunkter på dette? Intervjuguide: Erfaringer med å drive KST. Hovedtema 1 KST-programmet gav gruppelederne et verktøy for aktivitetsbasert terapi 2 Å drive grupper krever kunnskap om hensikten med KST Tabell 1: Oversikt over hovedtema og undertema. Undertema - KST opplevdes meningsfullt for deltakerne - Tro på at gruppedeltakerne får noe viktig - Å legge til rette for mestring, inkludering, aksept og respekt - Et sosialt møtested for tilhørighet og glede - Utfordringer med gruppesammensetninger og tilpasninger - Med erfaring gikk gruppeledelsen lettere sert gjennomlesning av transkriptet. Vi møttes for å diskutere koder og konstruere foreløpige tema. Her benyttet vi kodene som byggesteiner for å identifise- re mønstre som fortalte noe om datasettet. Det var en god hjelp å lage et kart med de foreløpige tema- ene og tegne relasjonene mellom dem. En ny gjen- nomgang av temaene førte til revisjon av det enkelte tema, slik at vi deretter kunne definere dem som «meningsbaserte mønstre» og rydde dem i hoved- tema og undertema. Til slutt skrev vi funnene under hvert tema, vurderte innholdet mot forskningsspørs- målet og tok en siste kontroll på at vi hadde klart å fange hva som var meningsfullt i dataene. Hovedte- maene og undertemaene vises i tabell 1. Resultater 1. KST-PROGRAMMET GAV GRUPPELEDERNE ET VERKTØY FOR AKTIVITETSBASERT TERAPI KST opplevdes meningsfullt for deltakerne Informantene hadde gått et gruppelederkurs der de lærte om metoden og hvordan manualen kan brukes som et verktøy for å skape stimulerende aktivitet. Det er en sånn MENINGSFULL måte å være fag- person på! Hva det gjør med meg. […] en bevisst- gjøring på å være fagperson sammen med dem [brukerne], […] det ER en veldig god opplevelse å jobbe på den måten her! [.] Det handler om det som skjer i gruppa og om hvordan jeg kan bidra til at det blir bra da! (C) Informantene hadde fått et verktøy for å bruke ulike aktiviteter som stimulerer kognitive funksjoner hos personer med mild og moderat demens. Oppgavene i manualene har et nivå A og B, med litt ulik vanske- lighetsgrad. Gruppelederne valgte nivået de mente passet for gruppa, satte søkelys på glede og mest- ring og vektla at meninger er viktigere enn fakta. Det ble lagt til rette for at alle kunne bidra med sine synspunkter. De beskrev at de hadde opplevd mye glede og engasjement sammen med gruppedelta- kerne, og de fortalte at deltakerne gav uttrykk for at disse møtene var meningsfulle. KST var en mø- teplass der de sammen skapte trygge rammer for samvær og aksept for å være den man er. Informan- tene mente at det «ligger en omsorg i programmet», da det er personsentrert og vektlegger raushet, omsorg, smil, inkludering og det å bli sett og hørt. En av informantene uttalte: Det at alle blir sett, at alle blir takka for bidraget sitt og for at de kom. Den varheten som vi [grup- pelederne] har om hvordan deltakerne har det i dag […] Du værer med en gang om det er én det er noe rundt, eller ikke. Og hvordan du kan få inkludert [deltakerne], hvordan du kan få tilpassa [aktivitetene] . at ingen skal gå herfra i dag uten å ha fått noe bra med seg for resten av dagen (C) Tro på at gruppedeltakerne får noe viktig Informantene mente at hele KST-konseptet skaper samhold, glede og stor grad av aksept blant delta- kerne. De sa også at rammene for gruppemøtene skapte trygghet og forutsigbarhet, samhold og tilhørighet, på tross av ulikheter i funksjonsnivå. Ergoterapeuten 4–2024 21
