– DEBATT – «Strategi for å øke helse- kompetansen i befolkningen (2019–2023)» beskriver at god ivaretagelse av egen helse forut- setter tilstrekkelig helsekompe- tanse (Helsedirektoratet, 2019). At personer skal opparbeide seg god helsekompetanse basert på kunnskapsbasert og hensiktsmes- sig informasjon, slik at de bedre kan ivareta egen helse og således øke egen aktivitetsdeltakelse, forutsetter at helsepersonell gir hjelp til å navigere i, og sortere, tilgjengelig informasjon. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom pasient- og pårørendeopplæring, og da må det legges til rette for dette. Bidrar ergoterapeuter i en stabsfunksjon til å vanne ut faget? AKTIVITETENES MØRKE SIDE I debattinnlegget til Merethe Seberg og Else Merete Thyness i Ergoterapeuten 3/21 belyser de aktivitetenes mørke side og peker på at det finnes aktiviteter som fører til uhelse, er uproduktive, antisosiale, eller endatil ulovlige, men som like fullt kan oppleves som meningsfulle av de som gjen- nomfører dem. Helsekompetanse innebærer å ha kunnskap om (egen) helse, forstå kunnskapen, og også å kunne anvende den. Å oppleve helsehemmende aktivi- teter som meningsfulle kan bero på manglende helsekompetanse. Min påstand blir derfor at å legge til rette for økt helsekompetanse i befolkningen parallelt bidrar til å legge til rette for meningsfulle og helsefremmende aktiviteter. TIL DEBATT Flere faggrupper er opptatt av at stillinger i større grad bør lyses ut med spesifikke ønsker og krav til kompetanse og utdanning, framfor det ofte benyttede «mil- jøterapeut», som ofte innebærer bachelor innenfor helse-, sosial- eller pedagogiske fag og derfor framstår som en svært generell samlebetegnelse. Begrunnelsen for å ønske mer spesifikke stil- lingsannonser har ofte bakgrunn i en opplevelse av en utvanning av bachelorfagene: Hvem som helst kan gjøre jobben. Blir det på sam- me vis i en stabsfunksjon? Bidrar jeg til å vanne ut faget? På den annen side er norsk helsevesen et komplekst system med linjer, nivåer og organisato- risk hierarki. Skal stabsfunksjoner utelukkende besettes av andre yrkesgrupper, når det organisa- toriske hierarkiet tilsier at disse yrkesgruppene i så fall er over- ordnet ergoterapeuter? Kan vi forvente at det legges til rette for arbeid med aktivitet og deltakel- se, dersom dette fokuset mangler på høyere nivå i hierarkiet? Referanser Ergoterapeutene (2017). Alle skal kunne delta. Tilgjengelig fra: https:// ergoterapeutene.sharepoint.com/ Arkiv/7-Kommunikasjon%20og%20 markedsf%c3%b8ring/75-Trykk- saker/Kjernekompetanse%20 2017/Ergoterapeuters_kjerne- kompetanse_Web_enkeltsider. pdf?originalPath=aHR0cHM6Ly9l- cmdvdGVyYXBldXRlbmUuc2h- hcmVwb2ludC5jb20vOmI6L2cvR- VhTbnZwaVdPcmxBdTlHWlB6V- 0V4a3dCVWpubXd2ZjJjNFJUdE- dxLTFwc0VLZz9ydGltZT1XaTYz- Q0wwMzJVZw (Hentet 25. juni 2021). Helsedirektoratet (2021). Befolkningens helsekompetanse . Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/ rapporter/befolkningens-helsekom- petanse (hentet 25. juni 2021). Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Ny strategi for helsekompe- tanse [nettdokument]. Oslo: Helse- og omsorgsdirektoratet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/ aktuelt/ny-strategi-for-helsekompe- tanse/id2644713/ (Hentet 25. juni 2021). Seberg og Thyness (2021). Aktivitetenes mørke side. Ergoterapeuten 3 (64) s 47. Svar på debattinnlegg kan sendes til: emt@ergoterapeutene.org. Merk mailen med Debatt . Ergoterapeuten 4–2021 55
Share
Print
Download PDF file
Archive
