Page number 20
FAGLIG Hemmelige ergoterapitjenester? FASTLEGERS KUNNSKAP OM OG ERFARINGER MED ERGOTERAPEUTER I KOMMUNEHELSETJENESTEN; EN KVALITATIV STUDIE Av Jenny Kristine Linstad Tangen, Vivian Valbye Granum & Marte Ørud Lindstad Sammendrag Hensikt : Denne studien utforsker fastlegers kunnskap om ergoterapi og deres erfaring med samarbeid med ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten. Metode : Fire fastleger deltok i semistrukturerte individuelle intervjuer. Resultater : Fire hovedtemaer ble laget ut fra analysen av materialet: l fastlegens arbeidshverdag som ramme for samarbeid l ergoterapeuter liten del av det tverrfaglige samarbeidet ved legekontorene l kommunikasjon mellom fastlegene og ergoterapeuter l ergoterapi mer enn hjelpemidler? Samarbeidet med ergoterapeuter er begrenset, og informantene opplevde fraværende informasjon om er- goterapi og fra ergoterapeuter. Det viste seg å være en smal forståelse for ergoterapifaget blant informan- tene, ofte begrenset til hjelpemidler. Konklusjon : Ergoterapeuter må tydeliggjøre sin kompetanse bedre. Fastlegenes begrensede kunnskap kan skape usikkerhet om ergoterapeuters bidrag, noe som hemmer samarbeidet. Forbedret kunnskap og samarbeid mellom fastleger og ergoterapeuter har potensiale til å bedre den tverrfaglige tilnærmingen og dermed den helhetlige pasientbehandlingen. Jenny Kristine Linstad Tangen er ergote- rapeut i Ringerike kommune og tidligere student ved bachel- orstudiet i ergoterapi, Institutt for helsevi- tenskap NTNU Gjøvik. E-post: jennylinstad- tangen@outlook.com. Vivian Valbye Granum er ergoterapeut i Ha- marøy kommune. Hun er tidligere student ved bachelorstudiet i ergoterapi, Institutt for helsevitenskap NTNU Gjøvik. Vi bekrefter at det ikke er interessekonflikter knyttet til innsendt manuskript, og vil samtidig takke ergoterapeut og medstudent Anne Marte Ulven som bidro til studien. 20 Ergoterapeuten 3–2024 Marte Ørud Lind- stad er stipendiat og universitetslektor ved bachelorstudiet i ergoterapi, Institutt for helsevitenskap NTNU Gjøvik.
Page number 21
– FAGLIG – Innledning Vi har erfart at ergoterapi blir oppfattet av andre å handle i hovedsak om hjelpemidler, og utover dette er det lite forståelse for hva annet ergoterapeuter kan bidra med. Vi har også opplevd nære og be- kjente stå i livssituasjoner, der vi mener at de ville hatt behov for ergoterapi, men ikke har fått tilbudet. Med bakgrunn i fastlegens posisjon i helsevesenet har vi derfor hatt interesse for å undersøke fastlege- nes forståelse av det ergoterapeutiske fagfeltet, og hvordan de tenker fagkompetansen kan brukes for å samarbeide rundt pasienten. Bakgrunn Den demografiske utvikling medfører en rekke omsorgsutfordringer som vil legge enormt press på helse- og omsorgstjenestene (Helse- og omsorgs- departementet, 2015, s. 9-10). Blant annet vil utvik- lingen og økte forventinger til tjenestene resultere i høy arbeidsbelastning og utfordringer med rekrut- tering (NOU 2023: 4, s. 12, Kjerkol, 2022). Rekrutte- ringsutfordringene gjelder særlig for fastleger, og det blir uttrykt en bekymring for situasjonen fastle- geordningen står ovenfor. Ergoterapi ble i 2020 en lovpålagt tjeneste i kommunen (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 3-2). Fra lovfesting om kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten blir det påpekt at ergoterapeuters kompetanse innen habilitering og rehabilitering er sentral for å møte fremtidens utfordringer (Prop. 71 L (2016-2017), s. 17). Ergoterapeuter og andre kommunale helse- og omsorgstjenester plikter å samarbeide der det er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og sam- ordnet tjenestetilbud (Helse- og omsorgstjeneste- loven, 2011, § 6-1). Likevel er vi med våre erfaringer, usikre på om fastleger og ergoterapeuter utnytter potensialet som ligger i samarbeidet mellom disse to helseprofesjonene. For at et tverrfaglig samarbeid skal funge- re godt, vil det kreve at de enkelte deltakerne i samarbeidet tar ansvar og initiativ samt viser et aktivt bidrag til å finne løsninger for pasientene (Eide & Eide, 2019; Willumsen, 2016). Willumsen (2016) legger videre vekt på at det vil kreve høy grad av bevissthet om egen kompetanse som profesjonsutøver, samtidig som det vil være nød- vendig med kunnskap og forståelse for de andres kompetanseområder. Dette vil være en forutset- ning for å kunne representere hele den tverrfag- lige gruppens perspektiver, slik at den helhetlige tilnærmingen til pasienten blir ivaretatt. Gjennom å integrere hverandres kompetanse i diskusjoner, kan det utvikles ny kunnskap på området, som ikke hadde vært mulig individuelt (Willumsen, 2016). I følge Breit og Andreassen (2021) kan det tverr- faglige samarbeidet ses på som et organisatorisk virkemiddel for å sikre utvikling av mer helhetlige tjenester til pasientene. Oppgaveglidning/fordeling mellom ulike tjenester er også et aktuelt tema for å utnytte eksisterende tjenester bedre (NOU 2023:4). En forbedring av det tverrfaglige samarbeidet kan dermed bidra til å møte bemanningsutfordringen som er aktuell i dagens helsetjeneste (Kvilhaugsvik og Husøy, 2017). Tidligere forskning Søk i Cinahl etter kvalitative studier som omhand- let ergoterapi, kommunehelsetjenesten, roller og tverrfaglig samhandling, resulterte i mange treff på områder som favner annet helsepersonells oppfat- ning av ergoterapi og ergoterapeutens rolle i kom- munehelsetjenesten. Det ble derimot ikke gjort funn av forskning som spesifikt belyser relasjonen mellom ergoterapeuter og fastleger. Litteratursøk og -gjen- nomgang resulterte likevel i artikler som var aktuelle for å belyse problemstillingen. En artikkel av Hartviksen og Eliassen (2019) viser blant annet at de ulike satsningsområder knyttet til eldrereformen Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017-2018) vil ha nytte av at ergoterapeutens kjernekompetanse blir løftet frem og i større grad tatt i bruk i kommunehelsetjenesten. Flere studier belyser i den sammenheng hvilken grad eksterne faktorer er med å påvirke utviklingen av den ergo- terapeutiske profesjonsrollen. Det å arbeide som kommuneergoterapeut gir muligheter, men opple- ves samtidig utfordrende. Ergoterapeuten utøver ofte oppgaver definert ut ifra forventinger fra de ytre faktorene, eksempelvis andre faggrupper, le- dere og det strukturelle og politiske nivået (Stigen et al., 2021; Horghagen et al., 2020; Hartviksen og Eliassen, 2019). Flere kommuneergoterapeuter oppgir å identifi- sere seg som såkalte allroundere (Stigen et.al, 2021). De må forholde seg til et bredt spekter av brukere med ulike problemstillinger, på ulike arenaer og med store ansvarsområder. Det beskrives som en verdsatt, men krevende stilling, som er særlig frem- tredende i mindre distrikter og kommuner. Likevel opplever flere ergoterapeuter at deres kompetan- seområde blir misforstått av annet helsepersonell Ergoterapeuten 3–2024 21
