Page number 4
– REDAKSJONELT – Kunsten å stille spørsmål Hvorfor snakker vi fremdeles om en gammel gubbe som gikk rundt på et torg for 2500 år siden? Jo, fordi Sokrates lærte oss at det viktigste er ikke nødvendigvis å finne det rette svaret, men å stille det riktige spørsmålet. ELSE MERETE THYNESS Redaktør For Sokrates var det helt es- sensielt å stille gode spørsmål og granske egne meninger. Han ville at mennesker skulle tenke selv og ikke bare godta det andre fortalte dem. Hans metode handlet i all enkelthet om å stille spørsmål ved det vi tror er sant. I Ergoterapeutenes hefte om profesjonsetikk står det at «En kompetent profesjonsutøver må kontinuerlig stille spørsmål og være kritisk til egen og andres tjenesteyting; er tjenesten ade- kvat og forsvarlig?» Kritisk refleksjon ligger im- plisitt i fagutøvelsen, og den kan videreutvikles gjennom dialog og debatt. Diskusjoner bringer sam- funnet fremover. Å kunne disku- tere meningene dine med andre er en del av det å være en borger i et demokrati. Du legger frem dine beste argumenter for å vise at din mening er riktig, og du må svare på motstanderens motargu- menter. Dette er en anledning til å teste dine egne meninger, og du blir bedre kjent med motstande- rens synspunkter. Det kan være skummelt å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Folk i grupper har en tendens til å innrette seg etter andre, noen ganger kan man rett og slett være redd for å skille seg ut. Da går vi glipp av de kanskje ubehageli- ge og utfordrende spørsmålene som ville gjort oss mer robuste rundt neste sving. Samfunnet kan endres. For å finne nye løsninger kan det være avgjørende å ha en kultur som er åpen for kritiske spørsmål. I denne utgaven av fagbladet har vi et intervju med Vegard Horne, studieleder ved Universi- tetet i Tromsø. Han er leder av Yr- kesetisk utvalg og stiller spørsmål ved hvorfor det er så lite debatt blant norske ergoterapeuter. Vi har en også en reportasje fra Trondheim. Med Solveig Dale som veiviser, har fagbladet fått innblikk i de mange løsningene som gjør byen mer tilgjengelig for alle. «Universell utforming er en viktig del av folkehelsearbeidet», sier Dale. Da gjenstår det bare å ønske alle Ergoterapeutens lesere en riktig god sommer, full av sol og varme og hvis sjansen byr seg; noen gode, faglige diskusjoner. 4 Ergoterapeuten 3–2024
Page number 5
– FORBUNDSLEDEREN – Ergoterapikompetansen trengs i folkehelsearbeidet I politikken omtales folkehelsearbeid som en viktig del av løsningene for en mer bærekraftig helsesektor og et mer bærekraftig samfunn. Selv om folkehelsemeldingen som kom i fjor ikke etterspør ergoterapikompetansen konkret, bekrefter innholdet at ergoterapikompetansen trengs i folkehelsearbeidet. TOVE HOLST SKYER Forbundsleder I dette nummeret kan du lese om Solveig Dale, som er en pioner i arbeidet med universell utforming. Jeg har selv jobbet med universell utforming i mange år, og jeg vet derfor at Solveig ses på som en av landets aller frem- ste eksperter på området, langt utenfor ergoterapifaglige kretser. Hun har vist hvor viktig det er at ergoterapeuter bidrar på system- nivå, og hun har vist hvor godt ergoterapikompetansen bidrar til folkehelsearbeid. Universell utforming er defini- tivt et godt eksempel på folkehel- searbeid. Aktivitet og deltakelse for alle forutsetter omgivelser, tjenester og produkter som er utformet slik at de kan anvendes av alle, i størst mulig grad. Det burde være selvsagt, men vi ser til stadighet at det feiles. Selv om universell utforming er tatt inn i mye av lovverket, etterleves ikke prinsippene i tilstrekkelig grad. Jeg tror mye handler om man- glende kunnskap og manglende forståelse for at små detaljer kan utgjøre en positiv forskjell eller gi store negative konsekvenser. Vi ergoterapeuter har en til- retteleggingskompetanse som er perfekt i arbeid med universell ut- forming. Kjernekompetansen vår gjør oss særs relevante i folkehel- searbeid, generelt. Vi har kom- petanse om hva som fremmer og hemmer helse. Vi har kompetan- se om aktivitetsbalanse. Vi tar utgangspunkt i at alle mennesker er forskjellige, med ulike forut- setninger og preferanser. Vi vet at aktivitet og deltakelse ikke kun avhenger av egen funksjon, men henger sammen med omgivelse- nes begrensninger og muligheter. For å nevne noe. Liv Hopen, leder av Ergotera- peutenes Seniorforum, er også en ergoterapeut-pioner innen folke- helse. Hun hadde en nøkkelrolle i oppstarten av arbeidet med læring og mestring, som i dag har blitt til lærings- og mestringssen- tre over store deler av landet. Da sykehusene begynte å etablere disse sentrene, var Liv leder for det nasjonale lærings- og mest- ringssenteret, og hun var opptatt av at personens erfaringer skulle være utgangspunkt for informa- sjon og veiledning. Man trenger imidlertid ikke å være pioner for å bidra til at ergoterapikompetansen benyttes i folkehelsearbeidet. Jeg har møtt mang en ergoterapeut som ønsker å jobbe mer helsefremmende og forebyggende, og jeg har møtt mange som allerede gjør det. Mu- lighetene er mange, og behovet er stort, dersom samfunnet skal klare å dreie innsatsen slik at vi forebyg- ger behov for tjenester. Ergoterapeuter trengs for eksempel i forebyggende hjem- mebesøk og boligveiledning, og vi har et faglig tankesett som er grunnleggende helsefremmende. I en tid hvor demografisk utvik- ling og mangel på arbeidskraft er blant samfunnets største utfor- dringer, er det stort behov for at ergoterapikompetansen benyttes i enda større grad, også i folke- helsearbeidet. Ergoterapeuten 3–2024 5
