Page number 34
analysen. I steg fem skrev førsteforfatter en kort tekst til hvert hovedtema for kvalitetssikring. Før- steforfatter skrev resultatdelen i steg seks i samar- beid med sisteforfatter. Tema og beskrivelser ble diskutert av begge forfatterne gjennom alle faser i analyseprosessen. ETISKE VURDERINGER På grunn av studiens formål er den ikke frem- leggingspliktig for regional etisk komité (REK). Prosjektet er meldt til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD) som har vurdert at studien er i tråd med personvernlovgivningen (referansenummer 786534). Data ble samlet inn og lagret i henhold til OsloMet Storbyuniversite- tets retningslinjer og etiske standarder i tråd med personvernlovgivningen. Informantene fikk muntlig og skriftlig informasjon om formålet med studien, mulige fordeler ved deltagelse og at det ikke var vurdert noen risiko ved å delta. Alle informantene ble informert om at deltagelsen var frivillig, og at de når som helst kunne trekke seg. Det ble informert om konfidensiell behandling av alle personopplys- ninger. Alle deltagerne ga skriftlig samtykke. METODISKE VURDERINGER Eksklusjonskriterier basert på geografisk avstand kan ha vært en ulempe med tanke på intensjo- nen om å oppnå maksimum variasjon. En bredere geografisk inklusjon kunne medført et større spenn i deltagelse og erfaring. Det er imidlertid en styrke at de syv informantene som deltok i studien arbeidet i syv forskjellige kommuner, hadde ulik lengde på arbeidserfaringen, og at både store og mindre kom- muner ble representert. Det at ergoterapeutene som deltok, hadde variert bakgrunn og erfaring, bidro til å løfte fram et rikere erfaringsgrunnlag. Transparens har vært tilstrebet gjennom be- skrivelser av gjennomføring av studien og analy- seprosessen for å bidra til studiens troverdighet. Førsteforfatter er ergoterapeut og har klinisk erfaring med palliasjon i kommunehelsetjenesten. Sisteforfatter er professor i ergoterapi med lang erfaring med helsetjenesteforskning med både tje- neste- og individfokus og kvalitative metoder. Alle steg i forskningsprosessen har blitt gjort rede for, og forfatternes bakgrunn og forforståelse ligger til grunn for tolkning og forståelse av datamaterialet. Sitater er brukt i resultatpresentasjonen for å sikre transparens i fortolkningen av temaene. Conso- lidated criteria for reporting qualitative research (COREQ) sjekkliste er benyttet for å strukturere presentasjonen av studien og bidra til transparens (Tong et al., 2007). Resultat EN VARIERT ARBEIDSHVERDAG MED FOKUS PÅ KOMPENSATORISKE TILTAK Ergoterapeutene ga uttrykk for at deres arbeid med personer i livets sluttfase handlet om kompensato- riske tiltak slik som å tilrettelegge med hjelpemid- ler som seng med elektriske funksjoner, løftestol, rullestoler og trykkavlastende madrasser og puter. Hjelpemidler bidro til at bruker kunne delta på akti- viteter, samt ga mulighet til å være hjemme i egen bolig. Tilrettelegging med hjelpemidler medvirket også til at bruker kunne sitte oppe heller enn å være sengeliggende. Ofte tilrettela ergoterapeutene også for at hjemmetjenestene skulle ha mulighet til å utføre jobben sin hjemme hos bruker. Det handlet om å tilrettelegge for stell og pleie, for hvile, for trykk sårforebygging og for å ha det så godt som mulig. Ergoterapeutene tilrettela for brukerne, med fokus på fysisk tilgjengelighet, for at de skulle kunne komme seg ut av boligen, ved å oppmuntre til aktivitet og for at brukerne skulle kunne mestre det de ønsket. En ergoterapeut omtalte hjelpemiddelformidling som at: «Det er kanskje ikke der vi er strenge, med de palliative pasientene, der kjører vi gjerne på med alt vi kan foreslå av hjelpemidler, så kommer vi med forslag, prøver så godt vi kan å tilrettelegge, vi sier veldig sjeldent nei. Man legger heller litt på enn å trekke i fra i søknader når det er snakk om disse pasientene. Der har vi kanskje en mulighet til å være litt ekstra gode på en måte» . Andre tiltak som ble nevnt av ergoterapeutene var observasjon og aktivitetsanalyse, smertelindring relatert til hvordan kroppen brukes og prioritering av aktivitet. Energiøkonomisering var det enkelt tiltaket som ble hyppigst nevnt etter hjelpemiddel- formidling. Ifølge ergoterapeutene kom henvisninger ofte som hastesaker, og gjaldt i hovedsak behov for hjel- pemidler. Det kunne være hjelpemidler for å tilrette- legge arbeidssituasjonen for andre samarbeidspart- nere eller mer direkte for å øke brukers deltagelse. At ergoterapeutene ofte måtte jobbe med hastesa- ker satte begrensninger for det å kunne fokusere på aktivitet og for hvordan ergoterapeuten fikk brukt 34 Ergoterapeuten 3–2024
Page number 35
ergoterapifaget. De opplevde at bruker ofte var sengeliggende når de fikk henvisningen, og at de da måtte jobbe med grunnleggende behov, slik som for eksempel hvile/søvn, trykksårforebygging og tilret- telegging for stell. Hvis henvisningen kom akutt, var det ikke alltid ergoterapeutene hadde mulighet til å gjennomføre kartleggingssamtale og hjemmebesøk. Dette førte til at de ikke fikk opprettet en relasjon til og bli kjent med bruker, noe som medførte begrens- ninger for aktiv brukermedvirkning. Ergoterapeutene opplevde at de har en arbeids- hverdag som er fylt av hjelpemidler. «Det har blitt et veldig fokus på at det er der [på hjelpemidler] tiden vår skal brukes, så det tror jeg nok at vi i hodene våre har blitt litt styrt av, det er det jeg må bruke min tid på» . De mente det var synd at hovedfokuset var hjelpe- middelformidling og la til at arbeidet ble kompensa- torisk og at ergoterapifaget forsvant litt. «Vi har jo en del mer kompetanse på hjelpemidler enn de aller fleste, så sånn sett så trenger man vår kompetanse, men det er jo på en måte det områ- det av kompetansen vår vi bruker da» . En annen ergoterapeut uttalte: «For hjemmeboende alvorlig syke da er det første svaret som kommer intuitivt i hodet «ikke», altså jeg har ikke tid til det [jobbe med aktivitetsbe- hov], der er det hjelpemiddelfokus og det er det jeg kalles inn for å arbeide med» . Ergoterapeutene påpekte imidlertid at de jobbet indirekte med aktivitetsbehov når de tilrettela med hjelpemidler. Aktivitetsperspektivet lå til grunn, men selve aktiviteten jobbet de ikke mye med. Forma- tet hastesak på henvisninger ga begrensninger for ergoterapeuters arbeidsrom og påvirket arbeidspro- sessen. Ergoterapeutene mente imidlertid at de har kompetanse til å bidra i større grad enn rammene tillater. UKLARE BEHOV FOR KOMPETANSE Ergoterapeutenes opplevelse var at de hadde mer å bidra med i arbeidet med personer i livets slutt- fase, men at de trengte mer kunnskap for å vite hvordan ergoterapeutenes kompetanse kan utnyt- tes i arbeidet med brukergruppen. Tilbakemeldin- gen fra ergoterapeutene var at de hadde behov for mer kompetanse om palliasjon og det å arbeide med personer i livets sluttfase. De var usikre på seg selv og den kompetansen de hadde. « Det kan hende at man gjør mye riktig , men man har ingen bekreftelse på at det er riktig» . En annen ergotera- peut uttalte: «Det hadde vært alright å vite om vi kan ha en større rolle, kan vi ha en annerledes rolle og hvordan fyller vi den, det er jo der jeg kjenner at det skorter litt for meg, det å svare på hva kunne egentlig vært vår rolle utenom det [hjelpemid- delformidling]» . Mer kompetanse hang sammen med faglig trygghet. Erfaring ga kompetanse i arbeidet med brukergrup- pen. «(…) jeg merker det at jo mer jeg jobber med det [alvorlig syke], jo mer klarer jeg å være profe- sjonell» . Ergoterapeutene uttalte at det var viktig å kjenne rommet du går inn i og «hva vi er i stand til å høre og våge å stå i» . De mente at døden fortsatt var litt skummel. «Det er ufint å nærme seg temaet og ikke følge opp» . Palliasjonsarbeid ble lite diskutert på arbeidsplassen: «Vi har ikke hatt det som et tema som alle andre temaer [på arbeidsplassen]» . Ergoterapeutene opplevde det utfordrende å tilegne seg mer kompetanse, da de var usikre på hva de manglet. Det ble uttalt at «det er ikke noe pro- blem å tilegne seg ny kompetanse, jeg må bare vite hva det er snakk om» . Det trengtes mer kunnskap for å vite hvordan ergoterapeutene kunne brukes i større grad og for å vite om det som ble gjort var fornuftig og riktig. «Som profesjon så opplever jeg at vi har veldig lite kompetanse rundt temaet palliasjon, og det har jeg egentlig savnet selv også, skulle veldig gjerne ønsket at jeg visste bedre hvordan ergoterapeuter bruker faget sitt spesifikt mot palliative brukere» . Sitatet tydeliggjør oppfatninger av profesjonens kompetansenivå på et overordnet plan. EN FØLELSE AV Å BLI UNDERVURDERT AV ANDRE FAGGRUPPER Det var delte meninger blant ergoterapeutene om samarbeidspartneres oppfatninger om hva ergote- rapeuter kan bidra med i arbeidet med personer i livets sluttfase. Enkelte mente at samarbeidspart- nere var kjent med ergoterapitjenesten, andre at de ikke visste hva ergoterapeuten kunne bidra med til målgruppen, og hvordan de jobbet. «Når bruker er i palliativ fase trenger de hjelpe- midlene på plass så fort som mulig, også er det sånn at hjemmesykepleien pusher veldig på. Jeg Ergoterapeuten 3–2024 35
