Page number 32
Det er lite kjennskap til ergoterapeuters ar- beid med personer i livets sluttfase blant andre faggrupper med en sentral rolle i dette arbeidet (Knecht-Sabres et al., 2019). En uheldig konsekvens av samarbeidspartneres begrensede forståelse av ergoterapeuters kompetanseområde kan være at det påvirker tidspunkt for henvisning eller, i ytter- ste konsekvens, mangel på henvisning til ergote- rapeuten (Eva & Morgan, 2018). Et paradoks er at ergoterapeuter syns det er utfordrende å kommu- nisere sin kompetanse til andre faggrupper fordi de er bekymret for at de ikke kan møte en høyere etterspørsel etter ergoterapitjenester på grunn av begrensede ressurser i tjenesten (Eva & Morgan, 2018). Kommuneergoterapeuter i Norge formidler også en utfordring med å kommunisere sin fagli- ge kompetanse (Gramstad & Nilsen, 2016). Det er derfor et tydelig behov for å bedre fremme ergote- rapeuters ekspertise til andre faggrupper (Glesnes & Taule, 2019). Hensikten med denne studien er å utvikle en bredere forståelse av tilbudet ergoterapeuter gir til personer i livets sluttfase i en kommunal setting. Målet er å skape ny kunnskap som kan bidra til å utvikle ergoterapifaget innenfor palliasjon, da dette er et lite utforsket fagområde. FORSKNINGSSPØRSMÅL Forskningsspørsmålene for studien var: «Hvordan jobber ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten med hjemmeboende personer i livets sluttfase?» og «Hvordan reflekterer ergoterapeuter om egen kom- petanse i palliasjonsarbeid?» Metode DESIGN Denne studien har et kvalitativt, deskriptivt design, med en induktiv tilnærming hvor de empiriske data og ergoterapeuters subjektive beskrivelser står i sentrum for å utforske og forstå oppfatningene ergoterapeutene har om temaet (Nayar & Stanely, 2015). UTVALG OG REKRUTTERING Ergoterapitjenestene i 12 forskjellige kommuner fikk tilsendt informasjon om studien via e-post. Ergote- rapeuter som jobbet med hjemmeboende personer over 18 år i livets sluttfase i kommunehelsetjenesten, ble invitert til å delta i studien. Studien ble geo- grafisk avgrenset til ansatte i kommuner med kjøre- 1. Gjøre seg kjent med datamaterialet, transkribere, se etter meningsmønstre. 2. Utarbeide koder og organisere dataene i menings- fulle grupper. 3. Samle alle relevante koder under samme tema. 4. Gjennomgang av temaene for å sjekke kvaliteten. 5. Identifisere hva hvert tema handler om og avgjøre hvilke aspekter av datasettet de ulike temaene tar for seg, samt navngi temaene. 6. Rapportere funnene fra analysen. Boks 1 – de seks stegene i analyseprosessen (Braun & Clarke, 2006) avstand på maksimum 75 minutter. Ergoterapeuter som ikke hadde erfaring med palliasjon i kommune- helsetjenesten eller ikke hadde jobbet med bruker- gruppen de siste tre årene, ble ekskludert. Syv ergoterapeuter, tre fra mindre kommuner og fire fra større kommuner, samtykket til å delta. De hadde mellom fire og 28 års arbeidserfaring som ergoterapeut. Ingen av informantene hadde formell utdannelse relatert til ergoterapeutisk arbeid med personer i livets sluttfase. DATAINNSAMLING En tematisk intervjuguide ble utarbeidet med utgangspunkt i spørsmålet: «Kan du fortelle om hvordan du jobber med aktivitet for hjemmeboende, alvorlig syke og døende personer i livets sluttfase?» Videre ble tema i intervjuguiden og oppfølgings- spørsmål kategorisert under overskriftene aktivi- tetsbehov, tilbudet ergoterapeuter gir og bruk av ergoterapifaget. En brukerrepresentant, som var en ergoterapeut med lang erfaring fra kommunehelse- tjenesten og arbeid med hjemmeboende personer i livets sluttfase, har bidratt med å kvalitetssikre intervjuguiden. Kvalitetssikringen gikk ut på å sjekke at spørsmålene var forståelige og egnet til å gi data til å svare på forskningsspørsmålene. Studien inngår i en sosialkonstruktivistisk tra- disjon hvor mening skapes av mennesker som har med hverandre å gjøre og som snakker sammen (Johannessen et al., 2020). Individuelle, semis- trukturerte, tematiske intervjuer ble gjennomført, og datamaterialet ble skapt aktivt av intervjuer og informant i fellesskap gjennom spørsmål og svar (Kvale & Brinkmann, 2019). 32 Ergoterapeuten 3–2024
Page number 33
Hovedtema En variert arbeidshver- dag med fokus på kompensatoriske tiltak Uklare behov for kompetanse En følelse av å bli undervurdert av andre faggrupper Subtema Tilrettelegging med aktivitets- perspektivet til grunn Henvisningstidspunkt – en avgjørende faktor i det ergoterapeutiske arbeidet Hjelpemiddelformidling Sitat «For hjemmeboende alvorlig syke da er det første svaret som kommer intuitivt i hode «ikke», altså jeg har ikke tid til det [jobbe med aktivitetsbehov]» «Det (ergoterapifaget) forsvinner kanskje litt, fokuset blir jo å kompensere med det vi kan av hjelpemidler. Da har vi kanskje kommet dit at de er sengeliggende mange» «Det er kanskje ikke der vi er strenge, med de pallia- tive pasientene, der kjører vi gjerne på med alt vi kan foreslå av hjelpemidler» Kompetanse og erfaring gir trygghet Behov for mer kompetanse «(…) jeg merker det at jo mer jeg jobber med det [alvorlig syke], jo mer klarer jeg å være profesjonell» «Det kan hende at man gjør mye riktig, men man har ingen bekreftelse på at det er riktig» Samarbeidspartnere forstår ikke «Jeg er en hjelpemiddelguru for andre» hva ergoterapeuter gjør Mer å bidra med «Det er absolutt et stort uutnyttet felt som vi kunne bidratt masse, med tanke på at vi skal bo hjemme lengst mulig» Tabell 1 – oversikt over hovedtemaer og subtemaer, med sitater som underbygger temaene. Intervjuene ble gjennomført i perioden oktober til desember 2021. De foregikk på arbeidsplassen til den enkelte og hadde en varighet på 44 til 53 minutter. Det ble benyttet lydopptaker. ANALYSEPROSESS Det ble gjennomført en tematisk analyse som startet med fokus på de semantiske temaene, siden fokuset i denne studien har vært på deltagernes eksplisitte meninger. Studien har en induktiv, datadreven til- nærming hvor kategorier og temaer ble identifisert på bakgrunn av kjennetegn og mønstre i dataene (Braun & Clarke, 2006). I det videre analysearbei- det har de semantiske temaene vært gjenstand for fortolkning og videreutvikling. Analyseprosessen ble utført trinnvis etter den tematiske analysens seks steg (se boks 1). I første steg ble intervjuene transkribert ordrett av førsteforfatter. Forfatterne reflekterte rundt hva dataene som helhet handlet om. Videre ble koder utarbeidet og organisert i meningsfulle grupper. Hele datamaterialet ble først kodet og sortert under de tre temaene fra intervjuguiden; aktivitetsbehov, tilbudet ergoterapeutene gir og bruk av ergoterapi- faget (refleksjoner). I steg tre samlet førsteforfatter relevante koder under temaer med utgangspunkt i mønstre som var gjentagende i de empiriske datae- ne. I dette steget av analysen ble det tydelig at ikke alle koder og innhold fra intervjuene var like relevant for problemstillingen, enkelte koder ble derfor ikke inkludert i den følgende analysen. De mest aktuelle kodene ble videre kategorisert i tre hovedtemaer med subtemaer. Hovedtemaene var hjelpemiddelfo- kus, kompetanse og samarbeid med andre faggrup- per. Disse temaene ble videreutviklet med utgangs- punkt i fortolkning av de semantiske temaene og studiens forskningsspørsmål. Temaenes overskrifter ble gjort mer beskrivende for innholdet i steg fire. De endelige hovedtemaene ble formulert som: ● en variert arbeidshverdag med fokus på kompensatoriske tiltak ● uklare behov for kompetanse ● en følelse av å bli undervurdert av andre faggrupper Tabell 1 presenterer hovedtemaer og subtemaer i Ergoterapeuten 3–2024 33
