Page number 28
– FAGLIG – å være blant de som er mest utsatt, og opptar derfor betydelige ressurser i helsetjenesten. I tråd med rapporten, undres vi om en optimalisering av blant annet det tverrfaglige samarbeidet potensielt kan bidra til å redusere og/eller utsette behovet for helsetjenester i fremtiden. Eksempelvis kan fore- byggende arbeid bidra til å utsette eller redusere helseutfordringer og redusere behovet for helse- personell på sikt (Kyrdalen et al., 2021; Garsjø, 2018; NOU 2023: 4). Tatt i betraktning av at fastlegen anses å ha en sentral rolle i det forebyggende arbeidet, beskriver Kyrdalen et al. (2021) deres arbeidsbelastning og takstsystemer som hemmende faktorer for å fylle denne rollen. Dersom en ergoterapeut i større grad ble integrert i folkehelsearbeidet i samarbeid med kommunehelsetjenesten, kan det tenkes å ha inn- virkning på både arbeidsbelastning og rekruttering av fastleger i fremtiden. Styrker og svakheter ved studien Tiden vi hadde til rådighet ga noen begrensninger for antallet informanter som kunne rekrutteres og håndteres. Det viste seg også å være utfordrende å rekruttere fastleger, da de har travle arbeidsdager. Ved frivillig deltakelse i slike små studier, bør det tas i betraktning at de som har valgt å avstå og de som uteble fra muligheten til å delta kan besitte både mer og mindre kunnskap og erfaring på området. Det faktum at studien kun intervjuer fire informanter, stiller spørsmål ved hvorvidt resultatene gir innsikt med tilstrekkelig dybde og bredde. Likevel ser vi at resultatene kan bidra til å be- lyse disse fastlegenes relasjon til ergoterapeut(er) i sin kommune, og resultatene støttes av lignende forskning om forståelsen av ergoterapeuters kom- petanse (Stigen et al., 2021; Horghagen et al., 2020; Hartviksen og Eliassen, 2019; Arntzen et al., 2019; Bonsaksen et al., 2020; Gramstad & Nilsen, 2016). Selv om et forskningsintervju tar sikte på å inn- hente hver enkelt sin subjektive opplevelse, har vi i tråd med Kvale og Brinkmann (2021, s. 20) diskutert om informantenes rolle og omgivelser har påvirket uttalelser omkring temaet. Med det kan det stilles spørsmål til resultatenes reliabilitet (Kvale og Brink- mann, 2021, s. 276), eksempelvis ved spørsmål om informantenes erfaring med ergoterapeuter. Det har blitt tilstrebet å opptre så nøytralt som mulig, men samtidig representerer forfatterne ergoterapipro- fesjonen, og det kan tenkes at det har virket inn på det informantene har valgt å dele. Implikasjoner for praksis • Ergoterapeuter må i større grad synliggjøre bred- den i sin kjernekompetanse og slutte med hem- melige tjenester. • Hvordan? Et første steg kan være å etablere lunsj avtaler eller invitere seg inn i allerede etablerte møterom for kortere vei til kunnskap og kommunikasjon. • Videre å skrive rapporter tilbake til fastlegen ved henvendelse, eller sende korte rapporter som syn- liggjør kjernekompetanse til fastlegen om felles pasienter. • På systemnivå bør kommunehelsetjenesten ha tydeligere strategier for funksjonelt samarbeid på tvers av profesjoner for å sikre helhetlige helsetje- nester til innbyggerne. Konklusjon Funnene i studien kan tyde på et behov for å øke kunnskapsnivået om ergoterapi, samt bedre kom- munikasjon og samarbeid mellom fastleger og ergo- terapeuter. Å avslutte trenden med hemmelige ergo- terapitjenester og begynne å synliggjøre potensialet i ergoterapi, kan bidra til tverrfaglig samarbeid, som i neste instans kan komme pasientene til gode. Fordi ergoterapeuters perspektiv er svakt repre- sentert i denne og tidligere studier, etterlyses derfor studier der ergoterapeuter uttrykker sin erfaring med samarbeidet, og hvordan de opplever å bli oppfattet av fastleger. Resultatene fra denne stu- dien representerer et lite utvalg, men kan likevel gi bidrag til den faglige diskursen og inspirere til videre forskning på området. Referanseliste Arntzen, C., Sveen, U., Hagby, C., Bonsaksen, T., Dolva, A.-S. & Horghagen, S. (2019). Community-based occupational therapy in Norway: Content, dilemmas, and priorities. Sca- ndinavian Journal of Occupational Therapy, 26 (5), 371-381. https://doi.org/10.1080/11038128.2018.1548647 Bonsaksen, T., Dolva, A.-S., Horghagen, S., Sveen, U., Hagby, C. & Arntzen, C. (2020). Characteristics of community-based occupational therapy: Results of a norwegian survey. Sca- ndinavian Journal of Occupational Therapy, 27 (1), 39-46. https://doi.org/10.1080/11038128.2019.1609085 Breit, E. & Andreassen, T. A. (2021). Organisatoriske blikk på samarbeid i velferdstjenester. Tidsskrift for velferdsfors- kning, 24 (1), 7-20. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076- 2021-01-02 Creswell, J. W. & Creswell, J. D. (2018). Research design: qua- litative, quantitative & mixed methods approaches . Sage publication, inc. 28 Ergoterapeuten 3–2024
Page number 29
– FAGLIG – Eide, H. & Eide, T. (2019). Kommunikasjon i relasjoner: persono- rientering, samhandling, etikk (3. utg.). Gyldendal. Faber, L. L. (2019). Ergoterapeutisk intervention. I Å. Brandt, H. Peoples & U. Pedersen (Red.), Basisbog i ergoterapi (4. utg., s. 197-209). Munksgaard. Forskrift om fastlegeordning i kommunene. (2012). Forskrift om fastlegeordning i kommunene (FOR-2012-08-29-842). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2012-08-29-842 Garsjø, O. (2018). Forebyggende og helsefremmende arbeid: fra individ- til systemorientert tenkning og praksis . Gyldendal. Gramstad, A. & Nilsen, R. (2016). «Vi blir ikke brukt godt nok»: Kommuneergoterapeuters erfaringer med utfordringer i arbeid med brukere og andre faggrupper. Ergoterapeuten, 59 (4), 30-39. Hartviksen, T. A. & Eliassen, M. (2019). Ergoterapeutenes kjernekompetanse er en ressurs i kommunenes implemen- tering av eldrereformen Leve hele livet. Ergoterapeuten, 62 (6), 28-37. Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Omsorg 2020: Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 (I-1162 B). https://www.regjeringen.no/contentassets/af2a- 24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_2020.pdf Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m . (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30 Helsedirektoratet. (2018). Helhet og sammenheng: Utvikling og variasjon i bruk av helse- og omsorgstjenester blant pasienter med behov for helhetlige tjenester. Helsedirek- toratet. Hentet 18. april fra https://www.helsedirektoratet. no/rapporter/helhet-og-sammenheng-utvikling-og-vari- asjon-i-bruk-av-helse-og-omsorgstjenester-blant-pasien- ter-med-behov-for-helhetlige-tjenester/ Helsedirektoratet. (2021, 20. desember). Om Kompetanseløft 2025: Bakgrunn. Mål. Organisering. Samhandling. Bruker- medvirkning . Helsedirektoratet. Hentet 5. april fra https:// www.helsedirektoratet.no/tema/kompetanseloft-2025/ om-kompetanseloft-2025 Horghagen, S., Bonsaksen, T., Sveen, U., Dolva, A. S. & Arnt- zen, C. (2020). Generalist, specialist and generic positions experienced by occupational therapists in Norwegian municipalities. Irish Journal of Occupational therapy, 48 (2), 133-146. https://doi.org/10.1108/IJOT-03-2020-0006 Kjerkol, I. (2022, 19. mai). Åpning av fastlegekonferansen 2022: Vi må løse fastlegekrisen! Regjeringen. https://www. regjeringen.no/no/aktuelt/vi-ma-lose-fastlegekrisen/ id2913586/ Kvale, S. & Brinkmann, S. (2021). Det kvalitative forskningsin- tervju (3. utg.). Gyldendal. Kvilhaugsvik, B. & Husøy, B. (2017). Må samarbeide mer på tvers. Sykepleien, 105 (3), 64-67. https://doi.org/10.4220/ Sykepleiens.2017.60913 Kyrdalen, I. L., Laukli, I., Dunseth, G., Ranhoff, A. H., Strand, B. H. & Ormstad, H. (2021). Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer. Tidsskrift for Den nor- ske legeforening . https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0582 Malterud, K. (2018). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Universitetsforlaget. Meld. St. 15. (2017-2018). Leve hele livet: En kvalitetsreform for eldre . Helse- og omsorgsdepartementet. https://www. regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/ id2599850/ NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling: Personellet i en bære- kraftig helse- og omsorgstjeneste . Helse- og omsorgsde- partementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ nou-2023-4/id2961552/ Prop. 71 L (2016-2017). Lov om endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m .). Helse- og omsorgsde- partementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ prop.-71-l-20162017/id2546178/?ch=3 Regjeringen (2023). Grunnstrukturen i helsetjenesten. https:// www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/ vurderes/grunnstrukturen-i-helsetjenesten/id227440/ Statistisk sentralbyrå. (2022). Statistikkbanken: Helse- og sosi- alpersonell . Hentet 9. mai fra https://www.ssb.no/statbank/ table/07944/tableViewLayout1/ Stigen, L., Arntzen, C., Horghagen, S., Sveen, U., Gramstad, A. & Bonsaksen, T. (2021). Kjennetegn, styrker og utfordringer ved norske kommuneergoterapeuters praksis. Ergotera- peuten, 64 (2), 28-37. Sverdrup, S. (2020). Bachelor- og masteroppgaver i sosial- og helsefag: Råd og vink. Skritt for skritt . Cappelen damm akademisk. Willumsen, E. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og praksis i helse- og velferdssektoren. I E. Willumsen & A. Ødegård (Red.), Tverrprofesjonelt samarbeid: et samfunns- oppdrag (2. utg., s. 33-52). Universitetsforlaget. FYSIKALSKE HJELPEMIDLER FOR BARN, UNGDOM OG VOKSNE Vi leverer til fysioterapeuter, klinikker, institusjoner og privatpersoner i hele landet! Nå med instruksjonsvideoer på helt ny nettside! www.bamseprodukter.no Ergoterapeuten 3–2024 29
