INTERVJU Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er tatt inn i norsk lov Stortinget vedtok 9. desember 2025 å ta inn FNs konvensjon om rettighetene til mennes- ker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven. – Dette har vi jobbet for i snart 20 år, så dette er en stor seier, sier Norges Handikapforbunds leder Tove Linnea Brandvik. Av Else Merete Thyness M enneskerettsloven er en norsk lov som gjør utvalgte internasjonale konvensjoner bindende i Norge og gir dem forrang foran annen norsk lovgivning. FNs menneske- rettighetskonvensjoner består av ni kjernekonvensjoner som dekker sivile, politiske, økonomiske, sosi- ale og kulturelle rettigheter, samt vern av særskilte grupper, blant annet kvinner, barn og perso- ner med nedsatt funksjonsevne. Barnekonvensjonen og kvinne- konvensjonen var allerede tatt inn i menneskerettsloven. Nå er også konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funk- sjonsevne (CRPD) ratifisert og løftet fram som en tydelig men- neskerettslig forpliktelse. – Formålet med CRPD er å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne faktisk får oppfylt menneskerettighetene sine i prak- sis. Norge er nå juridisk forpliktet til å følge kravene om likestilling og tilgjengelighet. Enten er det norske lovverket godt nok, eller så er det menneskerettsloven som gjelder, sier Tove Linnea Brandvik. JUSS OG HOLDNINGER Brandvik mener menneskeretts- loven både gir et sterkere vern for utsatte grupper og bidrar til å endre samfunnets holdninger. – Diskriminering henger ofte sammen med forestillinger om at enkelte grupper er «mindre eg- net» på grunn av kjønn, etnisitet eller funksjonsevne. Kvinner fikk ikke stemmerett i Norge før i 1913, blant annet fordi mange mente deres plass var i hjemmet. Skal vi sikre like muligheter, må vi endre både juss og holdninger, sier hun. CRPD tydeliggjør hva som skal til for at funksjonshemmede skal ha samme muligheter som andre innbyggere. Som eksempel trekker hun fram skolen. I Nor- ge har alle barn plikt til å gå på grunnskole, og de har rett til å gå på nærskolen sin. – Likevel kan mange barn ikke gå på nærskolen fordi bygget ikke er universelt utformet, fordi det mangler heis eller tilgjenge- lige toaletter eller fordi skolen mangler kompetanse til å under- vise ulike elever. Ifølge konvensjo- nen har barn med funksjonshem- ming de samme rettighetene som alle andre barn. Det forplikter skolene til tilgjengelige bygg og et støtteapparat som gjør reell deltakelse mulig, sier Brandvik. FÅR KONKRET BETYDNING CRPD stiller klare krav til at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse skal ivaretas på alle politiske nivåer. – Kommunene må vurdere hvordan de faktisk ivaretar disse rettighetene i planer og beslut- ninger, sier Brandvik. Hun viser blant annet til kom- munale areal- og utviklingsplaner. – En grunn til at det kan være vanskelig å være funksjonshem- met i Norge, er at vi historisk ikke har planlagt for at alle skal kunne bevege seg fritt. Når hensynet til tilgjengelighet og likestilling blir en del av planverket politikerne er forpliktet til å følge, kan vi bygge samfunnet annerledes – for eksempel gjennom universell utforming. CRPD er også et verktøy for kommunale og fylkeskommunale råd. – Når råd ber kommunen utrede eller redegjøre for hvordan rettighetene er ivaretatt, er kom- munen forpliktet til å svare med utgangspunkt i konvensjonen. Kravene gjelder på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. I bunn og grunn handler dette om å endre måten vi planlegger, jobber og bygger på, sier hun. HELHETLIG ANSVAR Brandvik peker på sektorinndelin- gen i offentlig forvaltning som en av de store utfordringene. – Kommunen har ansvar for én ting, fylkeskommunen for noe annet og staten for noe tredje. Samtidig lever mennesker livene sine på tvers av sektorene. Da 6 Ergoterapeuten 1–2026
Download PDF file
Archive