– DEBATT – få ergoterapeuter i Norge, noe som selvsagt ikke er bærekraftig. Som en sunn og logisk reaksjon ønsker ergoterapiutdanninger å øke opptaket, og det ytres ønske om å opprette flere ergoterapi- utdanninger. Men, hvordan bør utdanningene stille seg til at en kullstørrelse i stor grad påvirker studentens opplevelse av kvalitet? Kan et høyt antall studenter, og en subjektiv opplevelse av god kvalitet i en utdanning eksistere på samme tid? Hvis ikke, hvorfor? Og hvordan kan man forsøke å fusjonere disse tilsynelatende motsetningene? Hvis vi tenker på de norske utdanningenes totale kapasitet til å utdanne ergotera- peuter for å møte behovet, så kan man konkludere med at kapasite- ten må økes. Men enhver utdan- ning bør stille seg spørsmålet om hvor grensen for best kvalitet går. Det er viktig å påpeke at stu- dentene ved ergoterapiutdannin- gene i Norge generelt fremviser tilfredshet, men noen mer enn andre. For å belyse dette, skal vi se på noen velvalgte mønstre i resultatene fra Studiebaromete- ret. Studentene skåret med en Likert-skala, der 1 er lavest og 5 er høyest. Jeg skal ikke gå i detalj på enkeltutdanningers skåre. Jeg oppfordrer heller leseren til selv å beskue resultatene. Studentene ble blant annet spurt om den ge- nerelle tilfredsheten med studiet. Der er høyeste skåre ved en liten utdanning både i 2024 og 2025, mens laveste tilhører en stor utdanning. Når det gjelder om studentene opplever at under- viserne er engasjerende, skårer en liten utdanning høyest begge årene, mens en stor utdanning har laveste skåre. På spørsmål om undervisningene er aktiviserende, skårer to små utdanninger høyest i 2024 og 2025, mens laveste skå- re er til en av de store utdannin- gene. Studentene ble også spurt om hvordan de vurderer miljøet mellom ansatte og studenter. Der er igjen to små utdanninger med høyeste skåre, mens to store utdanninger har laveste skåre. Et annet viktig aspekt ved kartleggingen er i hvilken grad studentene opplever at utdannin- gens tilrettelegging for tilknytning til yrkeslivet. Her er igjen en liten utdanning med høyeste skåre, mens en stor utdanning har laves- te skåre. Motstemmer vil mene at svarene vil påvirkes av antall re- spondenter. Motstemmer vil si at studentenes personlige meninger kan preges av så mangt, og at man ikke skal tillegge resul- tatene for mye mening. For hva vet vel studenter om kvalitet på utdanning? SE TIL DE MINSTE Skal vi tro på mønstrene i skårin- gene, er studentenes tilfredshet generelt påvirket av kullstørrelsen. Kan én oppfordring være at flere av fremtidens ergoterapis- tudenter søker seg til de mindre utdanningene? Kall det en form for studieturisme. En annen oppfordring kan være at de større utdanningene tilstreber å lære av de små. Kall gjerne det også studieturisme. Utveksling er jo noe som stadig anbefales. Eller bør man utfordre forskermiljøene til å skue mer på utdanningene? Det vil være viktig for å identifise- re hva studentene opplever som kvalitetsmarkører. For å avslutte med nok en anekdote: Da jeg var ansatt ved ergoterapiutdanningen, spurte jeg bestandig studentene hvorfor de skåret utdanningen såpass høyt. Det som oftest ble gjentatt, var den korte veien til kontakt mellom studenter og ansatte. De skrøt av dyktige og engasjerende undervisere som gjorde lærestof- fet forståelig. Og, en viktig faktor som ofte ble trukket frem, var at samtlige ansatte kunne samtlige studenters navn. Utover størrelsens betydning: Hva er det med de små utdan- ningene som studentene mener bidrar til god kvalitet? Det er få studier som går ergoterapiutdan- ningene i Norge i sømmene, men Mørk et al (3) fant blant annet «(…) signifikante sammenhenger mellom studentenes overordnede tilfredshet og hvordan de opp- fattet læringsmiljøet». Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) evaluerte nylig medisin- utdanninger i Norge. Bør ergote- rapiutdanningene også evalueres snart? Referanseliste 1. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Studentunder- søkelsen (Studiebarometeret). 2. Helse- og omsorgsdepartementet. Tid for handling. Personellet i en bæ- rekraftig helse- og omsorgstjeneste. NOU 2023: 4. 3. Mørk, G., Gramstad, A., Johnson, S.G., Stigen, L., Carstensen, T. og Bonsaken T. Ergoterapeutstudenters studietilnærminger og læringsmiljø: Resultater fra en landsomfattende studie og implikasjoner for praksis. I: Ergoterapeuten nr. 6, 2025. Ergoterapeuten 1–2026 45
Download PDF file
Archive