Side 2
Buffersonen Team Asplan Viak Asplan Viak har i samarbeid med Naturrestaurering AS, Gjenbrukbar AS og Rådgivende biologer AS utformet forslag til opparbeidelse av Grønlikaias delområde Buffersonen/Kongshavn nord. Med vår brede kompetanse innen arkitektur, landskap og byplanlegging har vi sammen med en lang rekke fagspesialister utarbeidet et konsept med høye ambisjoner innen bærekraftig byutvikling, naturrestaurering og sosial bærekraft. Forslaget viser et byøkologisk foregangsområde der en ny naturlig øygruppe ved utløpet av Alna skaper en bynær strandsone med nye leveområder for naturmangfold over og under vann. Vi oversender med dette komplett leveranse i henhold til program for parallelloppdraget Grønlikaia, delområde Buffersonen- Kongshavn Nord. Vi takker for tillitten, og håper løsningsforslaget svarer til forventningene. Knut Bjørgum Prosjektleder 90924564 knut.bjorgum@asplanviak.no Team Asplan Viak har bestått av følgende fagressurser: Oppdragsleder: Jo Ulltveit Mo Prosjektleder/Landskapsarkitekt Landskapsarkitekt/Byøkologi Arkitekt Arkitekt, Plan Knut Bjørgum Rune Skeie Odd Øverdahl Tone B. Bjørnhaug Arkitekter Landskapsarkitekter Arkitekt/urbanister Danny Nhat, Markus Bengtsson Maria Brynjulvsdottir Lillienskiold, Åse Holte, Kirsti Reinsberg Mørch Ida Tesaker Belland, Gislunn Halfdanardottir Fagspesialister: Hydrologi Forurenset grunn Havneplanlegging Miljørådgivning Energikonsept LCA/Klimagassberegninger RIB Luftforurensning 3D kartgrunnlag/Drone GIS-tilrettelegging Sosial bærekraft Mobilitet Nina Syversen, Marianne Myhre Odberg Petter Snilsberg Øyvind Sundfjord Una Myklebust Halvorsen, Geir Tore Møgedal, Randi Peter Bernard Oddbjørn Dahlstrøm Andvik Sigurdur Gunnarson Nina Rieck Jostein Thorvaldsen Kjetil Holm Haakon Haanes, Sigrid Engelstad, Ingrid Brekkhus Elise Egseth, Anders Hartmann Kalskin Ramstad Eksterne rådgivere: Ombruksrådgiver Naturrestaurering Marinbiologi Arkitektur-sparring Anne Sigrid Nordby Hans Martin Hanslien Christiane Todt Kurt Singstad Gjenbrukbar AS Naturrestaurering AS Rådgivende biologer AS/Biota Naturkompetanse AS MAD Arkitekter
Side 3
GRØNLIKAIA / BUFFERSONEN Team Asplan Viak BÆREKRAFT SOM PREMISS > Konsept Grønlikaia Ekeberg Team Asplan Viak FOR BYUTVIKLING Grønlikaia og Kongshavn inngår i Buffersonen skal skjerme mot et lokalt og globalt økosystem - i eksisterende infrastruktur, togspor korgisree.sNsuergsau B ttivv Æ ienna R irne E ga K lub R treu A nk F she T instd S or O riins M gker PREMI o S S a g S m d t e id n ig tra h f a ik r k o b m el r a å s d te e d t p e o M te o n s s s i e a v le ei s e o n m . sidestykke h F a O r f R ør B t t Y il U kli T m V a I g K a L ss IN uts G lipp kobling mellom de rike naturkvalitetene og tap av naturmangfold langt ut over på øyene i Oslofjorden og HOVEDGREP Vår ambisjon er å forme et nytt > landskap som optimaliserer områdets Konsept økosystem og samtidig legger til rette for bærekraftig by- og boligutvikling og for H ts O att V h E av D n G ev R ir E ks P omhet i Sydhavna/ Kongshavn. Buffersonen Grønlikaia +5 Ekeberg Alnaelva Kongshavn Nord Buffersonen ligger i Alnaelvas utløp mellom fjorden, Mosseveien Buffersonen og E + ke 5 bergskråningen. Kongshavn jordens tåle G e r v ø n n e li . k U ai t a fo o r g d K ri o n n g g e s n ha e v e n r inngår i Ekeber B g u s f k fe rå rs n o i n n e g n e s n ka n l a s t k u je rr r e m s e er m va o t. Vår ambisjon er å forme et nytt betydelige e i t fo lo r k m alt a o v g st g ig lo e b n a d lt e øk h o a s v y n s i t v e å m , - i eksisterende infrastruktur, togspor Fo l r a s n la d g sk e a t p p s r o io m ri o te p r t e im r al r i e se a r l e e r r o ti m l e rå t d n e y t t s t flom, tørke k o r g ise s . k N re e d g , a m tiv e e n ar o e g a s lb å ru i k fo se rm ndringer Planinit o ia g t d iv e e n ts tr i a ll f u ik s k t b ra e s la jo st n e e d r e v M is o e s r se e v n eien. na ø tu k r o o s m yst r e å m de o o g g sa b m u t f id fe ig rs l o e n g e g n er s t r il o r l e le tte som av svekket f o re g m re t s id su s r t s r u o tv o in g n ø in k g te ut s e o n s h ia is le torisk uforløs S t a d m is t p id o ig ne h r a i r n o g m a r v åd a e k t ti p v o it t e e t n e s r ia o le g som akt fo iv r t b r æ ek re re k a ra s f j t o ig n b so y- m o r g åd bo e li n g e u d tv t i o kl n in e g s. og forskjeller. soigdetasptykakvenhaaturrfmøratntigl fkolilmd alagnagstsuuttsolivpe f p u r nksjo kp n oå e bø r liy m negn e em d ie f O l l e los r ml e of m djoer o dr t ie s k t ne ri on d ga e tu n r d k e valitetene Pro fo s r j t e s k a t t e t h t a e v t n a e b v l i e rk re so r m na h t e u t r i f S o y r d n ha a v tu na re / ns Kongshavn. jordens tåleevne. Utfordringene er interes E se ke r b m e e rg ll s o k m rån b in ru g k en o n g a v tu e r r r n es . ervat. skyld, som et bynært eksempel på Oslo Havn o b g ety H d A e V lig E e ie i f n o d rm om av h s a ti r gende havniv U å, tvikling av buffersonen krever at un F ik or O sla sl g o e f t jo p r r d io n r a it t e u re r r s a o r m eal f e o r r t s i t l e e r t k n e y r tt som ambisj f o lo n m å , t s ø k r a k p e e og ve s r k d re e d n , s m m en es o t gså i form det gjø P r l e a s ni b n e iti v a i t s iv s e te ts v i a llu lg str k a n s y jo tt n e e t r t v il iser en ve n rn a e tu o ro m m rå rå d d e e n o e g i b E u k f e fe b r e so rg ne sk n r s å r n o i l n le g s e o n m og bærekraftig a e v f s j v o e r k d k b e y t f ø re k m ol t o id g s i t s ro k, o s g o ø si k a t l e t sosial a e realdi u sp fo o rl n ø e st ri d n i g sp o o g ne a r v in v g ei a n v in ak g t e iv r it m eter ll og m øy a e k n t e ivt i r O ek s r l e o a f s jo jo r n d s e o n m . råde nedtones. og økonom f i o s r k s . k F je o ll r e å r. lykkes med dette vern av fu n n a k t s u jo r n o e g r m til e re d tt fl e e l r e e g m g o in ts g tr f id o e r nde Prosjektet etablerer natur for naturens må lokal natur innlemmes i utformingen aktivite i t n e te r r o e g ss o er p m p e h l o lo ld m . bruk og vern. En s n ky y ld ø , y s g o r m up et p b e y m næ e r d t e fl k e s r e s m jik p t e e l t på av landskap O o s g lo b H y a g vn g o s g om HA ø V k E o i l e o n g d is o k m e har Utvikling av buffersonen krever at Os u lo ni f k jo O rd sl n o a fj t o u rd r n sk at a u p r e so r m na f t o u r r s l t i e g r e ker funksjonsom so r m åd a e m r. bisjon å skape verdens mest I progr d am et m gj e ø t re e s r b d e e v t is a st n e g v i a tt lg en kn s y o tt n e e t til str v a e n r d ne so om ne rå r d s e o n m e i le E g ke g b e e r r t g il sk re rå t n te in f g o e r n ri o k g t bærekraftige fjordby og økonomisk. For å løykkokelosgmisekd, sdoesitat i el K t ongs av h ere a rna v l n davi n snp o ao r t d nuer m roin e gg d tiol t rg o et t at a ev l vle b eg r in e gi d inng d ge e fromr ellom na ø tu y r e m ne an i O gf s o lo ld fjo o rd v e e n r . og under vann. Grønlikaias m b å y- lo o k g al f n jo a r tu d r n i æ nn r l e emmes i utforming 8 e 0 n met a e k r ti f v o it r e « te m r i o ld g e o r p e p » h h o a ld vn . eaktivitet. Fo E ru n r n e y n ø se yg t r v u a p n p n e f m ra e A d l f n le a r e sj l i v k a te l t edes beliggenhe a t v g la jø n r d o sk m ap rå o d g e b t y g g o g d s t o e m gn ø e ko t logisk P e rogrammet er imidlertid arealkrevende ko O nt s r l o o l f l j e or r d t n u a t t i u f r jo sk rd ap e e n r m na o tu t r s li ø g r e . som pilot fo fu r n e k n sj n o a n t s u o r m b r a å s d e e r r t . og sosialt og utfo I r p d r r o e g r r d am en m a e v t s e a r t d te et s a o n n g e it n t e b n å s d o e ne strandsoner som legger til rette for rikt ansvarlig byutvikling. «Fjordbyen 2.0» på land i K m o o ng t sh ø a r v o n g no i r s d jø m m ed ot to v t e a s l t b . r H ed A d V e Be n b a y tu g r g m e a ls n e g n fo e ld r o o v r e g r a o n g is u e n rt d s e l r ik va a n t n d . en innebærer e G t rø p n a l r ik a a d ia ig s m by e - s o k g ift f e jor fr d a nære Eiendo 8 m 0 m an e g te ir o fo g r s « å m a il t d d er e e t » e h r a m vn u e l a ig kti å vitet. fun F g or e u r r e e r n so et m va s n t n øy fr - a , s A t l ø n v a - e o lv g a l v e i d su es ell urbanisme o be g li s g i g g e n n a h lb et y g g j g ør ti o l m b r y å ø d k e o t l g o o g d i t egne e t tabler P e ro b g io ra l m og m is e k t e m r a im n i g d f l o er ld tid p a å re s a y l d kr s e id ve e n n de skj k e o r n m tro m lle o r t t M ut o i s fj s o e r v d e e i n e m n o o t g sø je r. rnbanen i og sosial bæ so r m ek p ra ilo ft t s fo o r m en d n e a p tu r r i b m a æ se r r e t og sosia a lt v buffe og rs u o t n fo e r n d , re d r e d rs e o n m av d sa e tt t e te so ik n k e e n e b r å t d il e øst og havneområdene i sør. drivere i byu an tv s i v k a l r i l n ig ge b n yu . tvikling. «Fjordbyen 2.0 h » inder p fo å r la e n t d ab m le o r t i s n ø g r a o v g h i s a j v ø n m e o ak t t v i e v s it t e . H te A n V . Bebyggelsen er organisert slik at den innebærer urbanisme eotgpsaigrandailgbmygegsktiiflte by fr ø a kolo P g B i E ha Ee r ti a ea n nbd b leo e rem fa b l a t ino a glo t irg b oi y sg g ks g må e aa o nt m gdfe r ot å lde d r e pm t å f us o lyi r gdsåiden Fe fs l u l k e nje s g h rem u re s m e r o t sot la mM n o g sts s øsey K -v o ,es n ite g ønv s - h oog a g v je n vr v ins e ub i e e aln n l e h n a i r et Den økolog o is g k s e os k i r a i l se b n ær i e O kr s a l f o t f s jo om rde d n e primære nytt en a e v rg b i u a f n fe le rs g o g ne b n ø , r de v r u s r o d m er d e e s tt i e nk ik lu ke d e e r rt til lite øs fo t o ta g v h tr a y v k n k eo o m pt r i å m d a en lis e e i r s t ø f r o . r sirkulære krever at sk d ill r e iv t e m re e i l b lo y m utv n ik a li t n u g r e o n g . kultur i en par h k in r d u e n r d fo t r A e l t n a a b s le u ri t n lø g p a . v havneaktiviteten. løsninger og ombrukskomponenter og oppheves og at etablering av natur for PBE har anbefalt at byggeområdet for da F n e n ll e e r sh e u n se ro t la ig ng o s g K t o il n b g a s k h e a t v r n u v k e k ie e n t b ha y r v et gg naturens sk D yl e d n f ø å k r o p lo ri g o i r s i k t e t k . r V is i e h n a i r O d s e lo rfo jo r rden Landsk n a y p tt s e s n it e u r a g s ia jo n n legg bør vurderes inkludert mo li t e fj f o o r t d av p tr la yk s k se o n pt i im ve a s li t s . ert for sirkulære valgt en byø kr k e o v l e o r g a i t s s k ki t l i l l e n t æ m r e m llo in m g n d a e tu r r og kultur i en park rundt Alnas utløp. løsninger og ombrukskomponenter og målet er å s o k p a p p h e e e ve t s n o a g tu a r t ri e k t t a , b s l i e rk ri u n l g æ a r v t, natur f G or rønlikaia er en kunstig landform Fe d lle an sh ne u r s e e n ts ro p l r ig og o r g a t m ilb b a y ke g t g ru e k r k o et p b p yvegg plussenergi n o a m tu r r å e d ns e s s k o yl m d f k å o r m pr m ior e it r et. Vi har de p rfo å r fyllin La g n s d m s a ka ss p e ss r it v u e a d sj f o o n ten av un m de o r t f i j d o é rd e p n la o s m sen so i v s e ia s l t. bærekraft naturen, fjo v rd al e g n t e o n g b h y e øk le ol b o e g f is o k lk t n iln in æ g r e m n in t g il der Ekebergåsen. Tomten ligger i målet er å skape et naturrikt, sirkulært, Grønlikaia er en kunstig landform og F n el a le b s o h l u a s g e f t e s l p le ro ss g k ra a m p m by e g d ge e r t opp gode. plussenergiområde som kommer skjærin p g å sp fy u lli n n k g t s e m t a m ss e e l r lo v m ed p fo re te k n am av brisk ikk u e n - d ko er m id m é e en rs o ie m lt s p o r s o ia g l r b a æ m re m kr e a d ft naturen, fjorden og hele befolkninge g n ru ti n l nfj E e k l e l b a e v r h g a å r s d en g . T n o e m is te i n Ek li e g b ge e r rg i åsen fel o le g sk n o ab n o to la r g e f r e , l v le e s r s k k s a t p ed m e e r d o e g t rom for Grønlikaia s g k o a d l e v . ære østkantens fjordby og kam s b kj r æ o r s i i n lu g r s b p e un rg kt a e r t te m r e m llo e m d p m re a k r a in mbrisk ku i l k tu ke ru -k t o ø m ve m ls e e rs o ie g lt s p a ro m g v r æ am r. med og buffersonen blir Grønlikaias joker - et kalkste g in ru o n g nf s je k l i l fe av r h i a O rd slo gn fe e l i t s e i t E . kebergåsen felleskontorer, verksteder og rom for grønt, offen G tl r i ø g n m lik e a l i l a o s m ka ro l v m ær m e e ø d stk p a l n a t s e s ns fjord F b o y rkast o n g in k g a e m n br m os e i l u lo rb m er d g i a s r s t e r g m e e o d lo m g a is r k in e Fo k rs u la tu g r e utø v v i e se ls r e e o n g r s a a s m jo v n æ e r. ll og effektiv til «uprogra o m g m b e uf r f t e e r » so a n k e ti n vi b te lir te G r rø m n e li d kaias joker e - p e o t ken k e alk lø st p e e in r o i g no sk rd ife -s r y i d O - s re lo t f n e i l n te g t. like utnyttelse av havnearealene der arealer som g b rø å n d t, e o i f m fen ø t t l e ig ko m m el m lom er ro b m ye m n e s d plas ig s jenno F m ork t a o s m tn t i a n . g B en uf m fe e r l s lo o m ne d n is l s ig e g g e eo r logiske ad F m o i r n sl i a s g tr e a t s v jo is n er s- e o n g ra d sj r o if n t e s l b l y o g g g e e ff n e e ktiv økologiske t o il g «u s p o r s o i g a r le am b m eh e o rte v. » aktiviteter med følgelig ep o o g k s e å ne m l i ø d p t e m r i e n ll o o r m d-s t y o d- s r v e æ tn r in t g rik li e ke da u n t n n e yt r te e l n se ty a d v e ha li v g n o ea v r e e r a g le a n n e g d m er ellom arealer som både imøtekommer bye n n a s turve ig rn je o n m no r m åd t e o r m ; t ø a y . e B n u e ffe i r O so s n l e o n fjo lig rd g e e n r økologiske og sosiale behov. følgelig også midt mellom to svært rike be a r d e m ds in k i a s p tra sh sj a o v n n s- a o o g g d d rif e ts n b t y y g n g g e r n e e danner en tydelig overgang mellom Konseptet legger til rette for en helhetlig og Eke n b a e t r u g rv s e k r r n å o n m in r g å e d n er n ; ø a y tu e r n r e es i e O r s v l a o t fjorden ha b vn er e e v d ir s k k s a o p m sh h av e n te a n og i S d y e d n h t a yn v g n r a e . opparbeide K l o se ns a e v pt b e u t f le fe g r g s e o r n t e il n re s t o te m for en helh m et e lig d N o o g rd E - k E e u b r e o r p g a sk s rå m n e in s g t e a n rt n s a ri t k u e rreservat havnevirksomheten i Sydhavna. vil svare på o e p ie p r a n rb e e s i a d m els b e is a i v ø b se uf m fer å s l onen som lokalite m te e r d . Nord-Europas mest artsrike Beredskapshavna blir et vakkert, innen økolo v g il i s s v k a , r s e o p s å ia e l i o er g ne ø s k a o m no bi m siø is s k e mål lokaliteter. fun B k e s r j e o d n s e ka lt p o sh g a k v a n r a a b k l t i e r r e i t s v ti a s k k k a e n rt l , egg bærekraft. innen økologisk, sosial og økonomis K k ongshavn har historisk tidsdybde som me fu d n g ks o jo d n e el a t r o b g e k id ar s a p k l t a e s r s is e ti r s , k g a o n d le k g o g ntakt bærekraft. naturlig Ko h n a g v s n ha i v å n rt h u a s r e h n i e st r o , r o is g k d tid e s n d n yb ye d r e e som me m d e f d jo g r o d d e e n a o rb g e h id a s v p n la e s a s k e t r i , v g it o e d te k n o e nt u ak te t n industr n i- a o tu g rli s g a h m a f v e n rd i å s r e tu ls s h e i n s e to r, r o ie g n d l e a n ng ny s ere å k m o e m d m fjo e r i d k e o n n o f g lik h t a m vn e e d ak d ti e vit g e r t ø en n e ne uten ANALYS A E NALYSE fjorden in g d i u r s k t a ri r - a o k g te s r am til fe o r m ds r e å l d sh e is t. torien langs kva å l k it o e m te m n e e i i k b o u n f f f l e ik r t s m on ed en d . e grønne fjorden gir karakter til området. kvalitetene i buffersonen. Buffers B o u n f e fe n rs l o ig n g en er lig fo g r e d r e fo la r k d t e ig lak ti t l ig til Buffersonen Bu s f k fe a r l s f o ø n rs e t n o s m kal f f r ø e r m st s o t m da fr n e n m e st dan m ne ed go m d e e d s g o o l d fo e r s h o o lf l o d rh o o g ld g o o g d g v o is d u v e i l s l uell en buffer m e e n llo bu m ffe d r e m n e f l r l e o mt d id e i n g f e re b m y t - id o ig g e by- k o o g ntakt ko ti n l t h a e kt le til in h d el r e e in O d s r l e o O fjo sl r o d f . jo S r u d n . S d u e n t det boligutviklin b g ol e ig n u o tv g ik f li o n r g t e sa n t o t g in f d o u rt s s t a r t i t e i l n l dustrie m ll ellom m B e le lo i m kø B y l a ei o kø g y H a ov g e H d o ø v y e a dø d y a a n d n a e n r ner havnevirkso h m av h n e e t vir S ks y o d m h h a e v t n i a S / y K d o h n a g vn sh a/ a K v o n n . gsh e a t v k n a . rak e te k r a is ra ti k s t k er l i a st n is d k s l k a a n p d sr k o ap m sr s o o m m som Flere behov Fl o e g re i b n e te h r o e v s o se g r in s t k e a r l e i s v s a e r r e s t k a a s l ivaret r a e s tter b r l e ik tt k e e r t b v li e kk s e to t v ve e s r to i d ve e r n i d ty e p n is ty k p e iske og løses i d o e g nn lø e se s s o i n d e e n n h ne vo so r n o e g n så hv A o l r n o a g s så utløp møter ut f l j ø o p rd m e ø n t . er fjorden. Al s n t a r s øksre st t r n ø i k n s g re e t n nin i g O e s n lo i f O el s t l e o t fe . B lte u t f . f B e u rs ff o e n rs e o n nen blir fon b d li v r e fo g n g d i v d eg e g tte i d f e jo tt r e d f r j o o m rd m ro e m t m . et. Alnaelva Nord Buffersonen ligger i Alnaelvas utløp mellom fjorden, Mosseveien og Ekebergskråningen. 2,5 Øygruppen formes av eksisterende overskuddsmasser og danner et grunt saltvannsbasseng med strandve 2 g , e 5 tasjon og marine undervannsenger. Øygruppen formes av eksisterende overskuddsmasser og danner et grunt saltvannsbasseng med strandvegetasjon og marine undervannsenger. Lokale masser tiltransporteres for å etablere flersjiktet Oslofjordnatur med rikt naturmangfold over og under vann. Lokale masser tiltransporteres for å etablere flersjiktet Oslofjordnatur med rikt naturmangfold over og under vann. Øygruppen optimalisere utstrekningen av naturlige strandsoner, beskytter mot bølgepåvirkning og leder Øyg f r o u r p u p re n s o e p t ti v m a a n l n ise fra e u A t l s n tr a ek m n o in t g s e ø n r. av naturlige strandsoner, beskytter mot bølgepåvirkning og leder forurenset vann fra Alna mot sør. Hav H ne a b v a n s e s b en a g ss e e t n er g a e d t s e k r ilt a f d ra sk n i a lt tu fr o a m n r a å t d u e ro t f m or rådet for å hind h r i e n b d ø re lg b ep ø å lg vi e rk p n å in v g irk o n g in k g on o fl g ikt k m on e f d lik A t ln m ae e l d va A . lnaelva. < < Analysediagrammer Analysediagrammer Felleshus Felleshus Fjordsenter Beredska F p jo h r a d v s n enter Bereds L k a a ge p r havn Lager Bebyggelsen er organisert for optimalt lokalklima og som skjerm mot Mosseveien og havnevirksomheten i Kon B gs e h b a y v g n g /S e y l d s h e a n vn e a r . organisert for optimalt lokalklima og som skjerm mot Mosseveien og havnevirksomheten i Kongshavn/Sydhavna. Oslofjorden er et økosystem i krise. Mangel på naturlige strandsoner er en viktig årsak til tap av marint liv i fjorden. Tomten ligger i skjæringspunktet mellom øylandskapet i Oslofjorden og Ekebergskråningen. Hovedstrøksretningen i Oslofeltet danner et tydelig landskapsrom mellom Hovedøya og Bleikøya. Oslofjorden er et økosystem i krise. Mangel på naturlige strandsoner er en viktig årsak til tap av marint liv i fjorden. Tomten ligger i skjæringspunktet mellom øylandskapet i Oslofjorden og Ekebergskråningen. Hovedstrøksretningen i Oslofeltet danner et tydelig landskapsrom mellom Hovedøya og Bleikøya. Utbyggingen av Grønlikaia og Kongshavn vil skape en ny strandsone fra Lohavn til Sydhavna. Området skal danne en reell buffer mellom den fremtidige by- og boligutviklingen på Grønlikaia og fortsatt industriell Utb h y a g v g ne in v g ir e ks n om av h G et r i ø S n y l d ik h a a i v a n o a/ g Ko K n o g n s g h s a h vn a . vn vil skape en ny strandsone fra Lohavn til Sydhavna. Området skal danne en reell buffer mellom den fremtidige by- og boligutviklingen på Grønlikaia og fortsatt industriell havnevirksomhet i Sydhavna/Kongshavn. Offentlig Vernet Offentlig Halvprivat Vernet Øylandskapet regulerer balansen mellom tilgjengelighet og vern på en naturl H ig a m lv å p te ri . vat Øylandskapet regulerer balansen mellom tilgjengelighet og vern på en naturlig måte. Buffersonen sett mot Ekebergåsen, Grønlikaia og Oslo sentrum. Buffersonen sett mot Ekebergåsen, Grønlikaia og Oslo sentrum. Etasjeplaner
