Globalt samarbeid Det globale samarbeidet fokuserer i dag på fred, bekjempelse av fattigdom, menneskerettigheter samt natur og miljø. Den globale oppvarmingen og ressursbruken vår er i dag prekære utfordringer å løse. BAKGRUNN På 1960-tallet ble fokuset større på miljøskader og bekymringer for luft-, jord- og vannforurensning samt avskoging. Før dette fokuserte FN primært på fred, menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom, men på Stockholmkonferansen i 1972 kom også natur og miljø på dags- ordenen. Denne konferansen regnes som den aller første milepælen for FNs arbeid knyttet til bærekraftig utvikling. Begrepet «bærekraftig utvikling» ble verdenskjent i 1987 da det ble lansert av Brundtlandkommisjonen* i rapporten «Vår felles fremtid». Deres definisjon av bærekraftig utvikling er: ” Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å gå på bekostning av fremtidige generas- joners evne til å dekke sine behov. „ I 2015 ble Agenda 2030 vedtatt av medlemslandene i FN. Den om- fatter 17 globale mål med formål om å oppnå en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling innen 2030. Tanken er at målene skal integreres i bærekraftsarbeidet og at alt skal oppfylles sammen. AGENDA 2030, FN:S GLOBALE MÅL Redusere fattigdom og ulikhet, fremme fred og løse klimakrisen for alle, overalt. KLIMAMÅL Det samme året (2015) ble også FNs klimaavtale, også kjent som Paris-avtalen, signert. Målet med Parisavtalen er å oppnå et globalt netto nullutslipp av karbondioksid innen 2050. I tillegg har EU som mål å redusere utslippene med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med startåret, 1990. Sveriges mål er å nå et netto nullutslipp innen 2045. I en delrapport fastslår IPCC** at det er menneskelig aktivitet som forårsaker den globale oppvarminga. Den raske oppvarmingen av jorda stammer fra forbrenning av kull, olje og naturgass og at vi utarmer økosystemene på jorden. PARISAVTALEN, FN:S KLIMAAVTAL Holde den globale oppvarmingen godt under 2 °C, med mål om å ikke overstige 1,5 °C. OMSTILLING De siste to årene har vi alle måttet omstille oss på ulike måter mens covid-19-pandemien har påvirket samfunnet, økonomien og miljøet vårt. I begynnelsen av pandemien kunne vi se positive miljøeffekter fordi miljøet ble utsatt for lavere press mange steder i verden. World Overshoot Day avvek fra 2020-trenden og ble flyttet frem med tre uker, noe som skyldtes at vi ikke brukte like mye ressurser. I år inntraff den tidligere igjen og fortsetter å følge trenden fra 1970. Den 29. juli 2021 hadde menneskeheten konsumert alle de fornybare ressursene, noe som også kan uttrykkes ved at menneskeheten forbrukte 1,7 jordkloder i år. Hvis alle hadde levd som oss i Sverige, hadde World Overshoot Day funnet sted i april og vi hadde trengt omtrent fire planeter. Ved å bruke jordens ressurser mer sparsomt og gjenvinne dem gang på gang, kan vi også redusere klima- og miljøpåvirkningen. Gjenbruk, resirkulering og reparasjon er noen av metodene det fokuseres på. Gjenvinning av materialene som allerede er utvunnet og gjenbruk av produktene vi allerede har produsert er viktige deler i den sirkulære økonomien. Vi må omstille oss. I bærekraftig utvikling har vi alle et ansvar, ikke minst for fremtidige generasjoner. Det høres kanskje ut som en stor ting som kan oppleves som overveldende, men vi er nødt til å gjøre noe. Både i små og store sammenhenger kan vi alle endre atferden vår og finne nye løsninger for å påvirke og bidra til at ressursene på jorden også holder til de fremtidige generasjonene våre. Ta vare på det vi har. * FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling (eng. UN World commission on Environment and Development) ** IIntergovernmental Panel on Climate Change, FNs vitenskapelige klimapanel Bærekraftig utvikling I BÆREKRAFTSRAPPORT 2021 5
Last ned PDF-fil