Grunnleggende kunnskap om innfesting Grunnleggende kunnskap om innfesting Om du er ingeniør, håndverker, forhandler eller rådgiver, så kan du her finne alt grunnleggende om festeteknikk: Hvilken plugg eller hvilket anker er det beste å bruke. Kort og presist - klart og tydelig. 1. Grunnleggende kunnskap Byggematerialer Bor Montasje Montasjeformer Belastning Virkemåte Typer av brudd Innfesting i sprukken betong 2. Brannbeskyttelses- 3. Korrosion metoder Korrosjonsdannelse Brannbeskyttelse Korrosjonsbeskyttelse Brannbeskyttelse i festeteknikk 4. Dynamik 5. Godkjennelser Lovmessige grunnlag Foreskrifter for innfesting Dimensjonering av innfesting Godkjennelser og deres betydning 1. Grunnleggende kunnskap BYGGEMATERIALER Valg av innfestning avgjøres først og fremst av byggematerialet. Materialer med høy trykkstyrke klarer høye belastninger, mens porøse materialer, samt hulrom, gips og platematerialer har ofte lav trykkstyrke og man trenger spesielt egnede produkter. En kort innføring i de mest brukte byggematerialene på det norske markedet: 1 2 1. Massive Kalksandstein 2. Massiv tegl (også kjent som murstein eller klinker) Betong: er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering og resultatet blir betong. Betong lages i mange forskjellige kvaliteter. Norsk Standard NS-EN 206-1 klassifiserer betong etter de 2 viktigste egenskapene til materialet: Fasthet og bestandighet. Bæreevnen avhenger blant annet av betongens fasthetsklasse/trykkstyre som angis med sifre. Den vanligste betongstyrken er C20/25 som angir at en terning (150x150x150mm) har en trykkstyrke på 2500 kg/mm². I betong kan det til enhver tid oppstå sprekker. Ulike typer belastninger kan medføre spenninger, deformeringer og dermed lage sprekker. I de europeiske tekniske godkjenninger (ETA) skilles det mellom innfestningsprodukter som er egnet for sprukken (strekkbelastet) og usprukken betong. Les mer om innfestningsprodukter som er egnet for bruk i sprukken (strekkbelastet) betong senere i dette kapitlet. 1 1. Hulltegl 2. Kalksand-hullstein Betongelementer; ofte kalt prefab som er en forkortelse for prefabrikkerte betongelementer, er konstruksjoner (konstruksjonsdeler) av betong som er støpt og herdet på et annet sted enn det endelige bruksstedet. Betongelementer er bærende konstruksjonsdeler som søyler, bjelker, dekker, vegger, fasader, m.m. til bygninger 2 Porebetong (Siporex, Ytong, Gassbetong) er fremstilt av naturlige råstoffer: sand, kalk, sement og vann. Under fremstillingen dannes små, luftfylte bobler, og i de ferdige produkter utgjør luften opp til 80 % av volumet. Porebetong fremstilles i ulike styrkeklasser og disse må tas i betraktning når man beregner belastningsevnen til Porebetongen. Eksempelvis kan en blokk i tykkelse 24 cm være i fasthetsklasse pp2, mens tynnere blokker til en bærevegg kan være levert i pp4. (Høyere pp gir høyere fasthet og bedre feste). I våre tabeller for belastningsdata oppgir vi anbefalt belastning for henholdsvis styrkeklasse pp2, pp4 og pp6. 1 1. Massiv stein av lettklinker 2. Gassbetong/Siporex Lettbetong (eks.Leca) er betong med en densitet på minst 800 kg/m3, men ikke over 2000 kg/m3. Lettbetong lages ved å bruke tilslag som 2 er lettere enn sand og stein, som f.eks ekspandert leire (Leca), pimpstein eller skumplastperler. På grunn av at lettbetongen er mer porøs enn normalbetong har den lavere trykkfasthet enn normalbetong. Til gjengjeld har den bedre varmeisolerende egenskaper fordi luftinnholdet er større. Lettbetong er spesielt interessant å bruke der det er nødvendig å spare vekt, f.eks. når det er dårlige grunnforhold. Leca er et byggemateriale laget av leire. Ordet er et registrert varemerke, et akronym hentet fra det engelske ordet Light Expanded Clay Aggregate. Produktet er formet som små porøse kuler med hard overflate. Leca-blokker er slike kuler, støpt inn i sement, i firkanta blokker. De blir brukt som bygningsmateriale i grunnmurer, piper og andre bygningselementer. Det finnes også blokker som er inndelt som en sandwich; et isolasjonslag i midten og leirkulelag på hver side, såkalt isoblokk. Leca markedsføres i form av blokker, piper, byggeplank (etasjeskillere) og løs Leca (kuler). Lettklinker med hulrom Teglstein (Fulltegl, Hulltegl): er kunstig stein i standardformater, laget av leire som enten er brent i ovn ved høy temperatur, eller bare tørket. Teglstein har siden oldtiden vært et av de vanligste materialene til murverk. dagligtalen brukes ofte ordet ”murstein” upresist for å betegne ”teglstein”. Men tegl brukes først og fremst til murstein; altså som stein brukt til murverk i bygninger og andre konstruksjoner. Fulltegl er et massivt materiale som er egnet for større belastninger, mens hulltegl har lavere trykkstyrke og mindre egnet for større belastninger. Platemateriale Gips og platematerialer. Gipsplater produseres både for utvendig og innvendig bruk. Platene består av en gipskjerne som er omsluttet av kartong. Gips er et dødt materiale som ikke krymper eller sveller ved varierende luftfuktighet. De egner seg derfor godt som underlag for tapeter, fliser og maling. Gipsplater for innvendig bruker har som regel en tykkelse på 12,5 mm (rehab gips; 6,5 mm), mens gipsplater til utvendig bruk (GU) er som regel 9mm tykke. Ulempene med gipsplater er først og fremst at de har liten motstandskraft mot mekaniske påkjenninger, og de har liten bæreevne for oppheng. Sponplater og kryssfinèr har en større trykkstyrke, men også her må man bruke spesielle innfestningsløsninger som formtilpasser seg på baksiden av platen. Eksempler på produkter til gips og platematerialer kan være; UX, HM, K, KD, PD, GK og GKM. 3
Last ned PDF-fil
VELKOMMEN TIL
OPTIMERA
Du bygger - Vi tar oss av resten.