ARTIKKEL: VIGDIS STEINARSDOTTIR RISHAUG Dagens uterom for fysisk aktivitet appellerer ikke til unge jenter på samme måte som det gjør for gutter og unge menn. Når guttene bruker uterommet til egenorganiserte aktiviteter som ballspill, skating og parkour, blir jentene ofte heller sittende på sidelinja og prate med hverandre. Uterommets manglende tilbud til jenter har ført til at jentene ikke deltar, men det er ikke fordi de er inaktive eller uinteresserte, sier Vigdis Rishaug. D e seneste årene har det skjedd en oppblomstring av utendørsarenaer med fokus på å fremme selvorganisert fysisk aktivitet. Aktiviteter som skating, parkour og ulike ballspill har fått mye plass i landets parker, plasser og skolegårder. Et utvidet tilbud for uorganisert aktivitet for de unge er en god investering – men når det er 80 prosent gutter og 20 prosent jenter som bruker disse anleggene, så sier det seg selv at det er en skjev satsing, om ikke direkte diskriminerende.1 Anleggene svarer bedre til guttenes preferanser og tilbyr typisk guttedominerte aktiviteter. Likevel forventes det at jentene skal delta på guttenes vilkår i anlegg som henvender seg mest til gutter. Dette er ikke et norsk fenomen. Både Danmark og Sverige har de samme utfordringene når det gjelder å inkludere jentene i utendørsanlegg for fysisk aktivitet. Dette er noe av det som har blitt uttalt i media: - Pigerne tænker ikke, at byrummene er for dem. De føler, at de er på besøg. (Ane Rotbøll Jørgensen, Københavns kommune) - Drengene overtager faciliteterne, og pigerne er kun sjældent involveret (Magnus Åkesson, folkehelseutvikler i idrettsforvalt18 ARKITEKTUR N NR. 3 2015 ningen i Stockholm) - Vi bygger lige nu det, vi hele tiden har gjort, og tilgodeser derfor drengene mere end pigerne. (Bo Vestergård Madsen, analysesjef, Lokale- og Anlægsfonden). 2 VIGDIS STEINARSDOTTIR RISHAUG ER LANDSKAPSARKITEKT (KØBENHAVNS UNIVERSITET, 2014) OG JOBBER HOS ASPLAN VIAK I KRISTIANSAND. EN JENTESTRATEGI Manglende kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet førte til at jeg i 2014 rettet min masteroppgave i landskapsarkitektur mot denne tematikken. Utfallet av studien ble en designog planleggingsguide bestående av seks punkter med spesielt fokus på jenters interesser i denne typen anlegg. 1. Beliggenhet Et anlegg kan både være lukket eller umiddelbart tilgjengelig for alle. Det skjer ikke sjeldent at aktivitetene legges i ytterkanten av prosjekttomta, lengst mulig unna bygninger og naboer, for å unngå irritasjon rundt forstyrrelse og bråk. Skaterampene er et godt eksempel på dette. Ulempen med en slik plassering er at man mister mange av de tilfeldige besøkende, de som vanligvis ikke skater. Den mentale terskelen blir høyere for “bare å stikke innom”. Ifølge Kristen Kaya Roessler er jenter mer positive til å bruke steder i nærmiljøet, som er enkle å komme til og der folk flest ferdes. Det siste handler om trygghet - at det er “øyne som ser”. Plassering av anlegg i en sammenheng med andre lokaliteter og med gode forbindelser imellom, vil ha betydning for hvor mye anlegget blir benyttet.3 2. Programmering Hva gjør at noen steder blir attraktive for flere – for alle typer mennesker, jenter og gutter, gamle og unge? På en sommerdag er det liv og røre på bystranda i Kristiansand. Gamlemor har tatt med seg klappstolen sin og kaffe på termos, ungdomsgjengen spiller volleyball, en middelaldrende mann med bar overkropp har stoppet opp og satt seg ned, og følger med på spillet. Flere mennesker går forbi på gangveien ved siden av og observerer livet rundt seg. Denne samlingen av ulike mennesker skaper et unikt liv som ikke er tilfeldig. Mye av grunnen ligger i at akkurat Bystranda kan tilby en kombinasjon av passasje, destinasjon og attraksjon. Passasje handler om kvaliteten ved å bevege seg gjennom rommet og fra rom til rom. Destinasjon og attraksjon handler om en sosial utvekslingsmekanisme som best kan relateres til et scene- og tribuneprinsipp. En destinasjon er et sted som LANDSKAP – Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre. – We lack the knowledge of what girls are looking for in outdoor areas for non-organized activities, says landscape architect Vigdis Rishaug. Many girls prefer playgrounds to ball fields or skating ramps, and that goes for girls of all ages. Foto: Lars Gartå kan tilby folk noe attraktivt, en grunn til å komme dit, for eksempel muligheten for å spille volleyball. Attraksjon handler om stedets evne til å tilby noe interessant å se på og en grunn til å bli værende. De som spiller volleyball utgjør scenen, mens de som ser på, er publikum. Utvekslingen gir noe til begge parter. De som spiller blir “sett”, noe som gjør det mye mer interessant å spille, mens de som setter seg ned har noe å se på, noe som kan føre til at de blir lengre på stedet. I beste fall blir publikum inspirert til selv å spille volleyball neste gang de er på Bystranda. En passasje kobler sammen og leder folk gjennom steder. Verdien av å passere gjennom et rom blir ofte glemt, fordi mange planlegLANDSKAP gere har en tendens til å tenke at man opplever rom ved å oppholde seg i dem. Men for mange av brukerne vil opplevelsen av et rom formes når man beveger seg gjennom rommet.4 Slik er det for jentene. Studier viser at jenter oftere For mange av brukerne vil opplevelsen av et rom formes når man beveger seg gjennom rommet. Slik er det for jentene.” opplever sin omverden på vei til et bestemt mål, ved bruk av for eksempel longboard som et redskap for å bevege seg framover. For guttene er det annerledes. De ser på utforsking av et område som et mål i seg selv, med for eksempel “ skateboard som sportsredskap.5 Dette betyr at vi må vie like mye oppmerksomhet til bevegelsesårene gjennom et byrom, som til rommene hver for seg. Gode, opplevelsesrike passasjer motiverer til bevegelse hvor man får mulighet til å “shoppe litt underveis”, stoppe der man ønsker for så å gå videre. Opplevelsesrike passasjer kan være veier for ulike aktivitetsredskap som skøyter, longboard, sykkel, veier med “hinder” og aktiviteter underveis, former og farger i dekket, belysning og andre installasjoner. I rapporten til Breivik og Rafoss fra 2012 om fysisk aktivitet, kommer det fram at det er behov for å bygge flere fasiliteter som jenter kan benytte seg av. De meARKITEKTUR N NR. 3 2015 19
Download PDF fil